Skåla Opp i 2002 var startskuddet på en av opptur av dimensjoner innen norsk idrett. Verken Prestegård eller noen andre kunne drømt om at motbakkeløp skulle engasjere det norske folk så til de grader.
- Det var det bare fem motbakkeløp i Norge da vi satte i gang Skåla Opp i 2002. I fjor ble det arrangert 150 løp med over 45.000 deltakere, sier en engasjert Prestegård til Dagsavisen.
Og det ser ut til at interessen for motbakkeløp ennå ikke har begynt å flate ut.
- De siste tre årene har det vært en dobling i antall løp. I år kommer vi til å komme langt over 50.000 starter, sier Prestegård.
Mange jern i ilden
Christian Prestegård er mannen som skal ha mye av æren for at motbakkeløp er blitt så populært. Prestegård har vært med på å dra i gang mange av de største motbakkeløpene, og han er fortsatt med i arrangørstaben til flere av dem. I år skal han også være teknisk delegert (TD) under europamesterskapet i fjell-løping. Prestegård sitter i tillegg som motbakkeredaktør i Kondis. Mye av livet til 57-åringen handler om oppturer, siden han i sitt daglige virke jobber som foredragsholder og motivator innen næringslivet.
Prestegård er glad for at mange i Norge har kastet seg på motbakkeoppturen, og han mener Norge er et unikt eksempel innen motbakkeløping.
- Norge er uten sammenligning det landet i verden som har og har hatt den kraftigste veksten. Norge er nummer én i antall motbakkeløp sett ut fra folketallet, sier Prestegård.
Naturopplevelser
Motbakkeguruen tror det er mange årsaker til at grenen er blitt så populær.
- Det er en blanding av flere ting. Noe går på menneskelige behov som det å ville bli sett. Men hovedgrunnen er nok gleden ved å komme til mål. Naturen er en stor del av motbakkeløp, og mange steder får du en fantastisk utsikt når du har kommet deg opp, sier Prestegård.
Et eksempel på et løp i spektakulære omgivelser er Geiranger frå fjord til fjell. Det gikk av stabelen i helgen, og trakk til seg over mange hundre slitere. Det er imponerende med tanke på at distansen er 21 kilometer - altså en hel halvmaraton - og at løperne må forsere 1.500 høydemeter på veien til toppen.
- Det sosiale er også en viktig del av motbakkeløping. Når alle har kommet seg til topps, går vi samlet ned igjen, sier Prestegård.
Egne trimklasser
Han mener det er mange faktorer med motbakkeløp som appellerer til folket. Selv om det er blitt gjevere å gjøre det godt i motbakkeløp, er det fortsatt et stort fokus på bredden i mange løp.
- Det er ofte egne trimklasser, og disse starter før konkurranseklassene. Når trimmerne kommer seg til toppen, får de også medalje som alle andre. Da kan de følge med på dramatikken når konkurranseklassene nærmer seg toppen. Og ofte er det snakk om verdens beste utøvere, sier Prestegård.
Skåla Opp er et eksempel på et løp med enorm blanding av bredde og topp.
- I fjor var det påmeldt 1.200 løpere i trimklassen og 600-700 løpere i konkurranseklassene. Løpet er et internasjonalt fyrtårn for den hurtigvoksende motbakkeløpingen i Norge og Europa, sier Prestegård.
Skåla Opp kan også friste med flotte pengepremier til de beste. Nettopp derfor kommer det også flere toppløpere fra utlandet til Stryn for å konkurrere. Løpets vinner kan innkassere en premiesum på 30.000 kroner. Blir det i tillegg notert ny bestetid, vanker enda større summer.
- Da får man 100.000 kroner, sier Prestegård.
Som treningsform har også motbakkeløp fått økt anseelse. Ikke bare gir treningen god effekt, men med tanke på kroppen er også treningsformen å foretrekke.
- Det er skånsomt for beina å løpe i motbakker. Motbakkeløping gir både styrke og kondisjon. Norges tidligere storløper på langdistanse, Marius Bakken, er også for denne treningsformen. Han mener korte drag i bakker er den mest effektfulle, sier motbakkeguru Prestegård.
2007 markerte et gjennombrudd for Norge. Da ble Anita Håkenstad Evertsen europamester i motbakkeløp og verdensmester i fjell-løp.
- I 2007 målte hun et oksygenopptak Grete Waitz ikke var i nærheten av i sin storhetstid, sier Christian Prestegård.
Effekten av motbakkeløping er tydeligvis udiskutabel. Så spørs det om man orker å slite seg hele veien opp ...
are.kolstad@dagsavisen.no
