- En mor fortalte meg at hennes 16 år gamle datter hadde kommet hjem fra håndballcup i Danmark uten å få spille ett eneste minutt. Da sluttet hun på håndball, forteller Annechen Bahr Bugge.

Hun er forsker ved Senter for forbruksforskning (Sifo), og frykter prestasjonskrav er med på å drepe idrettsgleden hos ungdom.

 

Blir passive

For en tid tilbake omtalte Dags­avisen en kartlegging fra Norges idrettshøgskole om at landets barn og unge er på sitt mest aktive som seksåringer. Deretter går det bare nedover. Tidligere forskning viser at 15-åringer tilbringer hele 73 prosent av dagen på rumpa, og dermed sitter mer stille en pensjonister.

Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog mente utviklingen er bekymringsfull, og pekte ut TV-en og sosiale medier som hovedgrunnen til at ungdommer er lite fysisk aktive.

 

Idrettens ansvar

Det er her Bahr Bugge mener idrettslagene har et samfunnsansvar.

- I barneidretten er åtte av ti med i organisert idrett. Vi burde være like gode på å få med ungdom, sier hun.

I en kronikk i Aftenposten i går skriver hun at ved overgangen til ungdomsskolen er frafallet på 50 prosent - og det fortsetter gjennom hele ungdomsskoletida. Prestasjonskravet i idretten får skylda.

- Jeg mener ikke det er noe galt i å ha ambisjoner på vegne av ungdom. Men det er både og. Det bør være et fullverdig tilbud både for dem som ønsker å satse, og for dem som primært ønsker seg aktivitet som et treningstilbud. Det er der det skorter, sier hun.

Hun mener det skjer en direkte eksklusjon av ungdommer som ikke har høye nok ambisjoner 
- eller nok talent.

- Det er hjerterått, sier hun.

 

Underkommunisert moro

- En svømmeklubb jeg kjenner til krever at man har 70 prosent oppmøte og videre at man må innfri strenge prestasjonskrav for å være medlem. I praksis betyr dette at det ikke gis noe tilbud til de utøverne som ikke er stortalenter. Det er nettopp denne type praksis jeg mener fører til det store frafallet, med de konsekvensene har for ungdoms helse, sier hun.

- Jeg trodde vi var opptatt av breddeidrett i Norge?

- Det blir ofte tomme ord og floskler. Det handler ikke om det.

- Hvor kommer prestasjonskravet fra?

- Det kan komme fra overambisiøse foreldre, og fra trenere og ledere i klubbene. Men også i klubber som helhet kan det være veldig fokus på topping og elitesatsing. Da brukes alle ressursene på dette, og det blir dårligere treningsfasiliteter for de på 2. og 3.-laget, sier Bahr Bugge.

- Ofte ser man at trenerne kranser rundt førstelaget, mens 2. og 3.-laget blir oversett. Vi må få til stolthet på ulike nivåer, slår hun fast.