- Dette blir en fantastisk nyhet og en utrolig endring for oss. Vi får en helt ny mulighet til å formidle hva vi kan om planter, dyr og geologi. Det er god grunn til å tro at det vil øke besøkstallene kraftig, sier prosjektleder Finn Ervik ved Naturhistorisk museum.

Han står i Victoriahuset i Botanisk hage, bygningen som huser tropiske planter og som var flunkende nytt i 1876.

- Den gang var dette et veldig moderne bygg. Det er det ikke lenger, sier botanikeren litt tørt i de fuktige omgivelsene.

Fra viktoriatida

Han har gått krokbøyd mellom palmer og utvekster, stadig flyttet seg for turistene og avslått forslaget om å legge seg på den svære Victoriavannliljen som bygningen er oppkalt etter. Det er dårlig med plass i Victoriahuset. Det har det vært lenge.

Men etter at bestyrer Terje Holmboe ved Botanisk hage sa fra om de kummerlige forholdene i Aftenposten 7. mai 1930, og gjentok at veksthusene var for små og umoderne i avisen i 1938, har ordene hans endelig nådd fram.

Etter tiår på tiår i en Tullinløkka-aktig hengemyr er Veksthuset på Tøyen faktisk oppsiktsvekkende nær å bli en realitet. Og det bare 15 år etter at arkitektkontoret Stein Halvorsens vinnerutkast ble kåret. Byggeplanene skjøt fart da regjeringen bevilget åtte millioner kroner til et forprosjekt i 2009 og signaliserte at nok er nok. Statsbygg var ferdig med forprosjektet i fjor. Da var det gått fire tiår siden første utkast var klart, laget av noe som het Statens bygge- og eiendomsdirektorat. Noe lenger var det siden den første arkitektkonkurransen for veksthuset ble utlyst. Det var i 1948.

Skikkelig bakpå

Faktum er at Tøyen var nær ved få et veksthus i 1977, da Victoriahuset fylte 100 år. Penger var gitt av Stortinget. Botanikerne reiste verden over i mange år og hentet inn planter. Så kom kontrabeskjeden. Universitetet ville bruke de øremerkede veksthuspengene til å reparere Etnografisk og Historisk museum i stedet.

- Mye av materialet som var samlet inn, måtte av plassmangel gå til grunne. Jeg kjenner folk som fortsatt er skuffet over avgjørelsen da. Denne gangen reiser vi ikke ut i verden og samler inn planter før Veksthuset står der. Pengene til det arbeidet er innsamlet av Botanisk hages Venner på frivillig basis, sier Ervik.

Praktbygg

Nå er Veksthuset altså ferdig, på papiret. Statsbygg og Naturhistorisk museum, byggherre og bruker, forventer at en bevilgning får plass i revidert statsbudsjett denne høsten. Prosjektleder Finn Ervik har håp om at byggingen kan begynne om sju måneder, i januar 2013. Og at Veksthuset, et lysende, tropisk varmt glasspalass fylt av eksotiske livsformer i alle farger, åpner for publikum i 2015. Det har et budsjett på 450 millioner kroner.

- Planen er at bygget skal ha en gangbru, slik at publikum kan gå oppe i trekronene og se sånt som planteformer som lever høyt oppe på andre trestammer i regnskogen, sier Ervik.

Vinnerutkastet er betraktelig endret siden det ble kåret i 1998, slik tradisjonen er for offentlige byggeprosjekt i Oslo. Huset blir uansett en attraksjon som kan få ringvirkninger langt utenfor bydelen i Oslo øst.

- Det er klart at man kunne bygget ganske gode veksthus for mindre summer. Men det er politisk vilje som ligger til grunn for at man vil ha det på denne måten. Her ville man ha et signalbygg. Det vil bety mye, ikke bare for bydelen, men for hele byen. Det blir et helt nytt publikumstilbud. Her kan man gå inn og oppleve noe flott, også midt på vinteren, sier Ervik.

Det nye praktbygget som kalles Oase 60 grader Nord skal blant annet romme 2.000 kvadratmeter med utstilling og blir 20 meter på det høyeste. Dermed vil gartnerne på Tøyen slippe å beskjære og begrense trærne hentet fra jungelen, slik de har gjort på Tøyen siden viktoriatida. Det skal ha planter og vegetasjon fra fem kontinenter, fra arktisk til ørkenmiljø.

Håp i hengende palmer

- Og Victoriahuset kan bli vannplantehuset, slik det var tenkt å være, sier Ervik.

Oslo er stadig en av få europeiske hovedsteder uten et skikkelig utstillingsrom for fremmed botanikk.

- Göteborg er en by vi burde kunne sammenligne oss med. Der har de tre veksthus, sier han.

- Jeg vet ikke helt hvorfor vi henger etter. Vi var tidlig en nasjon som drev botanisk forskning i fjerne himmelstrøk. Vi drev med dette alt da Norge ble en selvstendig stat, sier Ervik.

Nå ser det ut til at nasjonen får et høymoderne naturfaglig opplevelsessenter, ikke lenge etter at Norge fyller 200 år.

reidar.spigseth@dagsavisen.no