Den svarte prikken foran sola
VENUS: Hold deg våken eller stå opp grytidlig. Natt til onsdag 6. juni er etter all sannsynlighet din siste sjanse til å oppleve en venuspassasje.
Det er ikke så ofte at solsystemets varmeste planet passerer foran sola - sett fra den eneste planeten vi vet om med levende vesener. Det er bare åtte år siden sist, men det er 105 år, seks måneder og fem dager til neste gang Solen, Venus og Jorden står på rad og rekke.
I Nord-Norge, hvor det er lyse netter nå, kan man se venuspassasjen i sin helhet. Ikke uventet er Knut Jørgen Røed Ødegaard en av dem som gleder seg voldsomt til å se Venus passere foran solskiven. Det skal han gjøre hele natten, fra det starter klokka 00.04 til det er over for denne gangen klokka 06.54.
- Det blir sjuende gang i historien noe slikt er sett, og det er siste anledning for oss. Den neste sjansen kommer først 11. desember i 2117, forteller astrofysikeren, som skal iaktta himmelfenomenet fra Tromsø.
Andre planet fra Solen
Ødegaard minner om at det bare er to planeter mellom Jorden og Solen: Merkur (nærmest Solen) og Venus. Dermed er det bare disse to plantene alle oss med føttene plantet på jordkloden kan se foran solskiven.
Merkurpassasjer skjer relativt ofte, 13 eller 14 ganger per århundre. Men ettersom Merkur er så liten og fjern, er det vanskelig å observere en merkurpassasje med det blotte øye.
- Venuspassasjen er langt bedre synlig. Men husk solformørkelsesbriller! understreker han.
Den tyske vitenskapsmannen Johannes Kepler ble i 1627 den første til å forutse en venuspassasje. Han døde i 1630 og fikk ikke selv konstatert sine første profetier; merkurpassasjen og venuspassasjen som fant sted med én måneds mellomrom i 1631. Hans franske kollega Pierre Gassendi så merkurpassasjen, men til hans uhell var ikke solen stått opp over Paris da Venus så vidt sneiet Solen én måned senere.
- Å observere en venuspassasje var svært viktig for å kunne beregne Jordens avstand til Solen. Det var hovedgrunnen til at vitenskapsfolk var opptatt av det. I vår tid demonstrerer passasjen hvordan vi kan lete etter liv på planeter rundt fjerne stjerner. Passasjen gjør det mulig å teste ut disse metodene, når sollyset passerer gjennom Venus‘ atmosfære. Men det er først og fremst en stor begivenhet som ytterst få - om noen - her på jordkloden kommer til å oppleve igjen, meddeler Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Første gang sett i 1639
Astrofysikerens kone, forfatteren Anne Mette Sannes, er like fascinert av venuspassasjen som mannen sin. Hun har satt seg grundig inn i historien om de tidlige observasjonene av Venus foran solskiven. Den første fant sted 4. desember 1639, og det var kun to britiske astronomer som fikk den med seg.
- De aller første som vi med sikkerhet vet observerte en venuspassasje var Jeremiah Horrocks og hans venn William Crabtree. De satt i hver sine loftsvinduer i nærheten av Liverpool og Manchester og studerte det som skulle bli en historisk hendelse, forteller Sannes.(NTB Tema)
