For det er oppe på byens tak at en byrevolusjon er i emning. Trær, busker, gress, mose og lyng er i ferd med å spre seg i rekordfart, godt hjulpet av byggherrer som har skjønt at slike grønne tak er smart.

– Jeg tror grønne tak vil bli vanlig. Alle flate tak er egnet som grønne tak, enten som de er eller ved at konstruksjonen blir forsterket. Du kan også ha gress på tak med opp til 35 prosent skråning, sier Michael Lommertz.

Han leder Ecobox, en avdeling av Norske arkitekters landsforbund (NAL) som arbeider for blant annet mer miljøkompetanse blant arkitekter, planleggere og andre aktører i byggsektoren.

Bjørvika er ett eksempel på hvordan framtidens byer kan bli. Der er det bestemt at halvparten av takene skal være grønne. I andre land er de enda mer ambisiøse. I København er målet 325.000 kvadratmeter med grønne tak allerede innen 2015.

 

Gammel tradisjon

I bunn og grunn handler det om å oppfinne kruttet på nytt.

– På landsbygda er det lang tradisjon for grønne tak, og i hyttefelt ser du også mye av dette, påpeker Lommertz.

– Hvorfor bør grønne tak bli vanlig også i byene?

– Det er det mange grunner til, svarer Lommertz og begynner å ramse opp.

 

Grønne tak:

* Kan i stor grad avlaste byenes avløpssystemer. Slike tak tar nemlig opp i seg store mengder nedbør og sørger for en langsommere avrenning. Dermed kan man unngå det som har skjedd flere ganger bare i Oslo så langt i år: Gater som flommer over ved styrtregn.

* Renser bylufta. Plantene på takene forvandler CO2 til oksygen og tar også opp svevestøv.

* Har en kjølende effekt når det er varmt, noe som reduserer kjølebehovet og energiforbruket i bygget under.

* Har en isolerende effekt når det er kaldt, noe som reduserer behovet for oppvarming.

* Kan brukes til dyrking av mat, noe som allerede skjer i stor skala blant annet i New York.

* Kan bli viktige rekreasjonsområder i byer hvor eksisterende grøntarealer er under hardt press.

* Vil føre til et større biologisk mangfold i byene med flere fugler, sommerfugler, andre insekter og annet dyreliv.

– Men noen ulemper må det da være med grønne tak. Krever de for eksempel mye vedlikehold?

– Nei, det er nærmest null behov for vedlikehold av tak som blir beplantet med sedum, som er en lyngaktig plante. Det å plante sedum kan også være med på å beskytte takflaten, svarer Lommertz.

– Men hvorfor har ingen tenkt på grønne tak i byene tidligere, hvis dette er så gunstig?

– Mange tradisjoner forsvinner og kommer tilbake igjen når vi finner ut at det de gjorde i gamle dager var lurt. Klimaendringene har også ført til at det er nødvendig å gjennomføre mange tiltak, og derfor har grønne tak fått en renessanse. Mange er nå opptatt av hvordan grønne tak kan redusere problemene med økende nedbørsmengder. Samtidig vokser også bevisstheten om behovet for høyere livskvalitet i bymiljøene.

– Så grønne tak er noe byggherrer og andre aktuelle aktører er opptatt av?

– I alle konkrete byggeprosjekter NAL/Ecobox er involvert i, er det veldig aktuelt med grønne tak. Aktørene er veldig positive og innstilte på slike løsninger, svarer Lommertz.

 

Interesserte politikere

Også blant norske politikere er det en økende forståelse for at grønne tak er noe man bare må ta tak i, noe som blant annet framgår av prosjektet Framtidens byer, som er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge.

– Grønne tak er ikke så vilt lenger, men diskuteres på en seriøs måte, sier Harald A. Nissen, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne og bystyrerepresentant i Oslo.

– Det hjelper nok at de fått til mye av dette i USA, i byer som Chicago, og også rundt om i Europa, slik som i Danmark, hvor de har kommet ganske langt allerede, mener Nissen.

Han har nå foreslått overfor Oslo bystyre at Oslo bør innføre like ambisiøse krav og målsettinger om grønne tak som København allerede har gjort.

– Utgangspunktet er godt. Vi har jo allerede en del av dette, påpeker Nissen.

Blant annet er det slik at Nord-Europas største sedumtak faktisk finnes i Groruddalen. Dette taket dekker Norsk Gjenvinnings hovedanlegg for avfallshåndtering og er 28.000 kvadratmeter stort. Det tilsvarer hele tre fotballbaner.

tor.sandberg@dagsavisen.no