- Kompostering e’kke vanskelig! Naturen har holdt på med dette i milliarder av år! sier Nina Berge mens hun veiver med armene og nesten hopper opp og ned i entusiasme.
Så kaller hun seg også for kretsløpsmisjonær. Siden Berge begynte å eksperimentere med hjemmekompostering på 80-tallet, har hun holdt over 100 kurs for ferske kompostører. Nå kurser hun østlendinger som har lyst til å starte opp med kompostbinge hjemme, i regi av Grønn Hverdag og Renovasjonsetaten (REN).
Mikroorganismer
Først en begrepsavklaring: Mens kaldkompost er en komposthaug for hageavfall, er varmkompost en kompostbeholder hvor du kan kompostere kjøkkenavfallet ditt. Denne dagen er det varmkompost som står på timeplanen, og 14 personer har møtt opp i RENs lokaler på Haraldrud for å lære om veien fra anskaffelse av kompostbinge til man kan ta ut komposten og bruke den i hagen. Kildesortering inngår også i kurset.
- Vi må se på hvordan naturen gjør det og prøve å kopiere den, forklarer Berge.
I en varmkompost kan man blant annet kompostere grønnsaksrester, frukt, bakervarer, kjøtt- og fiskerester, bein og eggeskall.
I kompostbingen Berge har hjemme har hun dessuten kompostert både olabukser og kjøkkenkluter, for bomull er mikroorganismene glade i.
- Men husk at mikroorganismene er bittesmå! Optimal størrelse på det som skal i komposten er som et halvt egg, forklarer Berge.
N-C-forholdet
Nøkkelen til en vellykket kompost er nemlig å få de hjelpsomme mikroorganismene; sopporganismer, infusjonsdyr og bakterier, til å kose seg så de bryter ned avfallet.
Da er lufttilgang, fuktighet, temperatur og forholdet mellom karbon og nitrogen essensielt.
- Hvis det ikke skjer noe i komposten, er det ofte et problem mellom herr Nitrogen og fru Karbon. Vi vil at forholdet mellom dem skal være godt, sier Berge og viser fram en tegning av et harmonisk par.
At karbon-nitrogen-balansen må være riktig kan høres avskrekkende komplisert ut. Men det handler bare om at komposten skal være en god blanding av tørt strø og næringsrikt avfall. Mens kjøkkenavfall er næringsrikt og inneholder mye nitrogen, inneholder strø (trevirke og hageavfall) mye karbon og lite nitrogen. Grunnoppskriften er en fjerdedel strø og tre fjerdedeler avfall.
Idiotsikkert
- Jeg tror det er ganske idiotsikkert. I alle fall om du skaffer deg en sånn her, sier Karine Risnes (30) og titter oppi en grønn kompostbinge med turbo og termometer.
Hun og Svein Ole Festøy (28) har planer om å skaffe seg egen kompostbeholder så de kan lage kompost til matdyrking og er derfor med på kurs.
Kompostbingene som står til utstilling i RENs lokaler er omtrent like store som en vanlig søppeldunk og i ulike former. Noen har luke nederst hvor man kan ta ut ferdig råkompost, mens andre kun har lokk på toppen hvor man må ta ut den ferdige komposten med spade. Det fins modeller for både bakgårder og verandaer. Man kan også lage sin egen binge.
Det kommer nok ikke Svein Ole Festøy til å gjøre med det første, etter at han optimistisk bygde sin egen kompostbinge i forbindelse med et prosjekt han var med på i Sør-Afrika.
- Etter hvert var det hundrevis av ekle, hvite larver oppi bingen. Noen fluer må ha kommet seg inn og formert seg. Nå kommer jeg nok til å kjøpe meg en ferdig beholder, sier han.
- Gå sammen!
Risnæs og Festøy bor begge i bygård i Oslo sentrum. Plassmangel er dermed hovedutfordringen før kompostdrømmen kan bli virkelighet.
- Men vi har jo bakgård, så det kommer an på naboene, sier Risnæs.
At naboer går sammen om å kjøpe kompostbinge er nettopp hva Berge anbefaler komposteringssugne byboere å gjøre. Er man med på RENs kompostkurs, dekker de 20 prosent av innkjøpt kompostbeholder.
- Borettslag kan gå sammen og kompostere. Det er kanskje lurt at én person har hovedansvaret for å passe på at alt går riktig for seg, råder Berge.
Verdifull ressurs
Utfordring nummer to vil for mange være frykten for at en stinkende kompost skal ødelegge bakgårdshygge og nabofred. Men en sunn kompost skal ikke lukte vondt, forsikrer Berge.
- En kompost skal lukte skog. Den kan til nød lukte stall. Men lukter den grisehus, er det noe som er gærent.
18. juni kan endelig alle i Oslo kildesortere avfallet sitt. Det betyr at alt matavfall blir gjenvunnet til biogass for biler og busser og biogjødsel til jordbruket, og dermed allerede brukes til noe fornuftig.
- Er det egentlig noe vits i å bruke tid på å kompostere eget avfall?
Det syns Nina Berge.
- Kompost er hjemmeforedling av deler av avfallsberget. Jeg har lyst til å bruke avfallet selv i hagen min, ikke gi det bort til kommunen. Dessuten er det mer miljøvennlig at jeg komposterer hjemme enn at det må fraktes, sier hun.
sigrid.moyner.hohle@dagsavisen.no
«En kompost skal lukte skog. Den kan til nød lukte stall.»
Nina Berge, holder kompostkurs
Komposteringskurs
Grønn Hverdag holder gratiskurs i kompostering og kildesortering flere steder på Østlandet.
Etter endt kurs kan Oslo-innbyggere søke Renovasjonsetaten om tilskudd til kjøp av egen kompostbeholder. Tilskuddet er på 20 prosent av kjøpesummen.
Vårens kursdatoer i Oslo: Søndag 29. april, tirsdag 15. mai, mandag 21. mai, mandag 11. juni.
Det holdes også kurs i Asker, Bærum og Romerike.
Mer info om kurs og hjemmekompostering: www.gronnhverdag.no
kompostere hjemme
Organisk kjøkken- og hageavfall utgjør en tredjedel av alt husholdningsavfallet i vekt. Ved å kompostere der avfallet oppstår, reduserer du mengden avfall som hentes hos deg og sparer samfunnet for store transportkostnader og mye eksos.
Matavfall er en ressurs. Komposten blir god jordforbedring og gjødsel i hagen.
Kompost bidrar til å binde karbon i jorda.
Klimagassutslippene reduseres når vi bruker kompost i stedet for torvprodukter og kunstgjødsel til matdyrking.
Kilde: Grønn Hverdags «Ren jord! Håndbok i hjemmekompostering»
