Trenger 700 flere doktorgrader i året
l Stipendiater kan tape en halv million på fem år på å ta doktorgrad
Forskning: Norge trenger flere doktorgrader innen realfag for å møte samfunnsbehovene, men det er mer lønnsomt å jobbe enn å ta doktorgrad, viser en analyse gjort av Tekna.
Det er et skrikende behov for doktorgradsstipendiater innen realfag for å fylle samfunnsbehovene i årene framover, mener en ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet. Dette konkluderte de med i en rapport levert til Kunnskapsdepartementet i forrige uke. Men problemet med å rekruttere doktorgradsstipendiater innen realfag har vært velkjent lenge før nå, og noe av forklaringen på at få søker seg til doktorgrader innen realfag kan henge sammen med manglende lønnsomhet og usikker framtid, mener Teknisk-naturvitenskapelig forening, Tekna. I høst la de fram en analyse som blant annet viser at:
Masterstudenter som velger å gå rett ut i jobb får en begynnerlønn på mellom 450.000 og 550.000 kroner med mulighet for en lønnsvekst på sju til ti prosent de første fire årene.
En stipendiat har en gjennomsnittlig begynnerlønn på 382.000 kroner med mulighet for tre til fire prosents lønnsvekst i løpet av tilsvarende tid.
Dette fører til at en stipendiat kan gå glipp av mellom 400.000 og 550.000 kroner i løpet av de første fem årene etter disputas.
Midlertidige stillinger
Analysen konkluderer med at en med doktorgrad har mulighet til å ta igjen denne lønnsveksten etter flere år, men i det lange løp vil det altså være mer økonomisk gunstig for realfagstudentene å få tryggere rammer ved å jobbe allerede etter endt mastergrad.
Visepresident i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg, mener de økonomiske rammene kan ha en del å si for at masterstudenter heller velger å gå ut i jobb enn å ta en doktorgrad.
- Det er klart at man som doktorgradsstipendiat må være villig til å takle en del usikkerhet. Både usikkerhet knyttet til hvorvidt man vil klare å gjennomføre graden, men også det at man gjerne må gå som midlertidig ansatt i mange år før man eventuelt får en fast stilling, er nok noe som gjør at studentene heller søker ut i arbeidslivet der de fort kan få en høyere lønn og fast stilling, sier hun.
- Denne aldersgruppen er jo gjerne i etableringsfasen, og det kan med en midlertidig stilling være vanskelig å få boliglån, for eksempel, sier Randeberg.
Hun har selv jobbet i midlertidige stillinger i en periode på ti år, og mener de usikre rammene har mye å si for forskningsarbeidet.
- Jeg merket det at da jeg hadde perioder som var økonomisk vanskelige, så produserte jeg faktisk mindre, sier hun.
Utfordringene er imidlertid ikke bare økonomiske, påpeker Randeberg:
- Det har ikke vært kommunisert tydelig nok hvilke fordeler man kan få av å ta en doktorgrad. Her ligger det en utfordring hos arbeidsgiverne, som må tydeliggjøre hvilke fordeler man kan få ved å ha en doktorgrad. Studentene må få vite om det i det hele tatt kan lønne seg - både med hensyn til hvilke arbeidsoppgaver de kan få med en doktorgrad og om det kan gjøre noe med lønna. Arbeidsgiverne må faktisk være villige til å betale for at man har tatt opptil fire år lengre utdannelse enn man har med en mastergrad, sier hun.
Norge er et attraktivt land å ta doktorgrad i, fordi vi er ett av få land som gir lønn under stipendiatperioden, og det kommer mange stipendiater til Norge.
- Alle stillingene utlyses internasjonalt, og det gjør at det er skarp konkurranse. For ei tid tilbake skulle jeg ansette en ny stipendiat, og av totalt 64 søkere var én norsk. Den norske hoppet til gjengjeld av i prosessen fordi søkeren fikk et jobbtilbud, sier Randeberg.
Fristende jobbtilbud
Elin Engen Røse er doktorgradsstipendiat i matematikk. Hun er fornøyd med å ha valgt å ta en doktorgrad, men mange år med midlertidig stilling er det som bekymrer henne mest.
- Særlig når man vet at det er faste jobber å få andre steder, er det selvfølgelig forståelig at flere velger det. Et annet moment er også det at man som ferdig masterstudent kan risikere å måtte vente en stund før en stipendiatstilling blir utlyst, og får man da et jobbtilbud, så er det fristende å gripe den sjansen i stedet, sier Røse.
Selv søkte hun også en forskerstilling før hun fikk stipendiatstillingen ved Universitetet i Oslo.
- Det kan godt tenkes at jeg heller hadde tatt imot et jobbtilbud om jeg fikk det mens jeg ventet på stipendiatstillingen, sier hun.
For Elin Engen Røse har det vært viktig å kunne snakke med andre stipendiater og høre deres erfaringer før hun bestemte seg.
- Hos oss er masterstudentenes lesesal rett ved der stipendiatene holder til, og det gjør at vi har fått en fin kontakt. Jeg tror det har mye å si for rekrutteringen av nye stipendiater, sier hun. Elin Engen Røse håper at en doktorgrad vil gjøre henne mer attraktiv i arbeidsmarkedet enn med kun en mastergrad.
- Men det er klart at jeg velger jo å ta en doktorgrad fordi jeg synes det er spennende, og ikke på grunn av pengene, sier hun.
bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no
«Særlig når man vet at det er faste jobber å få andre steder, er det forståelig at flere velger det.»
Elin Engen Røse, doktorgradsstipendiat matematikk
Doktorgradmangel
Rapporten som kom i forrige uke konkluderer med at vi vil mangle 700 doktorgradsstipendiater hvert år om fem år dersom det ikke rekrutteres flere enn det gjøres nå.
Ekspertgruppen foreslår å øke antallet stipendiatstillinger med 350 hvert år.
Fagforeningen Teknas analyse av lønnsomheten av å ta en realfagsdoktorgrad viser at masterstudenter fortere vil kunne tjene mer penger på å gå ut i arbeidslivet.
Teknas analyse fra i høst understreker imidlertid at flere doktorgrader vil være samfunnsøkonomisk gunstig.
Stipendiatstillinger lyses ut internasjonalt, og det er blitt populært for utenlandske studenter å ta doktorgrad i Norge. I forrige uke uttalte forskningsminister Tora Aasland at dette er positivt da flere velger å bli her i landet etter endt studium.
Kilder: Regjeringen.no, Tekna
