Så mange som 90 prosent av elevene som begynte ved folkehøyskoler i høst, forventet at året skulle hjelpe dem med å finne ut hva de ville bli, viser en spørreundersøkelse Folkehøgskolekontoret gjennomførte i fjor. Forventningene ble innfridd for nesten alle: Bare fem prosent var fortsatt i tvil ved årets slutt. Over halvparten mener året har fått dem til å endre mening om hva de ønsker å bli.
Informasjonsrådgiver Marte Fougner Hjort ved Informasjonskontoret for folkehøgskolen mener folkehøyskolelærernes rolle er vesentlig.
- Mange uttrykker at det er godt med et år der de ikke blir målt i så stor grad av lærerne sine. Ved folkehøyskolene blir de i større grad veiledet enn målt, samtidig som de også får tilbud om studie- og karriereveiledning. I tillegg tror jeg mange finner ut hva de vil studere gjennom linja de går på. En elev som går på fotolinje, kan for eksempel finne ut i løpet av et år om foto er noe for henne eller ikke, sier Hjort.
Skuespillerkjendiser
Det er mange kjente fjes som har gått på folkehøyskole. Skuespillere som Aksel Hennie, Nicolai Cleve Broch og Dennis Storhøi har hatt et år på Romerike folkehøgskole. Programleder og skuespiller Solveig Kloppen gikk på Romerike folkehøgskole i 1992 til 1993 og anbefaler er slikt år på det varmeste.
- Det var mitt livs mest avgjørende år. Ikke minst har det gitt meg mine aller beste venner. Og smaken på te i altfor store kopper. Jeg kommer til å tvinge barna mine til å gå på folkehøyskole, sier hun til Dagsavisen.
Ble klassisk-stjerne
På musikksiden er Toneheim folkehøyskole svært populær, og to av Norges mer profilerte klassiske sangere har gått her. Rein Alexander gikk på folkehøyskolen i 1991 til 1992.
- Det året lærte jeg veldig mye om meg selv. Jeg lærte at man må ta ansvar for egne handlinger. Noen av de beste vennene jeg har, traff jeg der. Det var også en unik måte å møte psykisk og fysisk utfordringer på. Noe som ga et enda større perspektiv på livet. Ellers var det et år med mye fest, sex og musikk, sier sangeren, som anbefaler et slikt år.
Også solist Magne Fremmerlid ved Den Norske Opera & Ballett har positive minner - faktisk fra flere folkehøyskoler.
- Jeg var som 16-åring elev på Borgund Folkehøgskole i Ålesund, der jeg gikk musikklinjen og fikk mitt første møte med klassisk musikk. Senere gikk jeg også på Toneheim Folkehøgskole ved Hamar. Her fikk jeg mine første sangtimer og ble inspirert og forberedt til å satse på sang og musikk som levevei, sier Fremmerlid, som også har vært musikklærer på Solborg Folkehøyskole i Stavanger.
- Folkehøyskolene ga meg både faglige og menneskelige kunnskaper som jeg har hatt stor nytte av siden, sier han.
Mange myter
Det er noen klisjeer forbundet med et år på folkehøyskole: Gjerne at man tilbringer dagene i joggebukse, konsumerer mengder med te og begynner å hekle. Marte Fougner Hjort ved Folkehøgskolekontoret er veldig klar over at disse mytene fortsatt eksisterer.
- Man har jo mye tid på en folkehøyskole og kan sitte i en sofa og dyrke en god samtale hvis man ønsker det. Men dette er et gammelt rykte. Mange av dem som søker seg til folkehøyskolene er faktisk ganske ambisiøse. Vi ser at mange bruker året til å faktisk utvikle ferdighetene sine, sier Hjort.
Det er heller ikke bare kreative sjeler som ønsker å leve ut en musiker- eller skuespillerdrøm som velger folkehøyskole.
- Det er også mange som har en oppfatning om at folkehøyskole ikke er noe for deg dersom du ikke ønsker å jobbe kreativt. Jeg tror det er mange som ikke har gått på folkehøyskole selv, som sier at det bare er det vi kalte «freakere» før som går på folkehøyskole, sier Hjort.
Ikke for sent
Hun forteller at de mest populære fagretningene innen folkehøyskole nå er:
* Idrett og friluftsliv
* Ekstremsportfag som surfing, klatring og snowboard
* Musikk- og skuespilllinjer
Linjer som tilbyr mediefag, er imidlertid på vei ned.
Folkehøyskolene starter sitt opptak 1. februar hvert år, men det er fortsatt ikke for sent å søke om plass selv om flere linjer er fulle.
- Når det gjelder søking til folkehøyskoler, så er det ingen søknadsfrist, men et førstemann-til-mølla-prinsipp som gjelder. Det finnes derfor restplasser som ligger ute på folkehogskole.no. Det kan være fint å sjekke ut for dem som eventuelt ikke kom inn på drømmestudiet i år, sier Hjort.
brg@dagsavisen.no
