– Tvangsflyttet fra omsorgsbolig

Mona Hebnes (53) er født med en hjerneskade. Hun har diagnosen infantil autisme, er nervøs av natur og har generelt dårlig helse. De siste 12 årene har hun bodd i en omsorgsbolig i Morteveien på Hundvåg, ikke langt fra sin mor som bor i Hundvågkrossen. I Morteveien har Mona fått døgntilsyn og hun har vært del av et fellesskap. Her har hun følt seg trygg.

I august i år ble Mona tatt med på en helgetur til Sørlandet. Da hun kom tilbake til Stavanger, ble hun ikke kjørt hjem til omsorgsboligen i Morteveien. I stedet gikk turen til en kjellerleilighet på Gausel. Verken Mona eller moren, Beathe Hebnes, hadde fått beskjed om flyttingen på forhånd.

– Alt var fjernet

– Leiligheten i Morteveien var rensket for alle møbler og ting. I løpet av helgen var kjellerleiligheten på Gausel innredet. Nå skulle Mona bo der, forteller mor Beathe Hebnes.

I løpet av den første natten på Gausel kom reaksjonen hos Mona. Hun ble rasende og redd. Mona ville tilbake til leiligheten sin på Hundvåg.

– Som forklaring på hvorfor hun ble flyttet, sier kommunen at det har kommet klager på Mona fra naboer i Morteveien. Jeg har selv vært i kontakt med naboene, og de sier at det ikke stemmer, forteller Hebnes.

For moren kan ikke flyttingen omtales som annet enn tvang.

– Verken Mona eller jeg ble underrettet om flyttingen på forhånd. I tillegg har de fått Mona til å signere på en leiekontrakt for leiligheten på Gausel. Å be en psykisk utviklingshemmet om å signere en kontrakt, er en form for manipulasjon. Jeg føler meg lurt.

Hebnes er lokallagsleder av Lupe (Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende).

– Mona kan være vanskelig, det skal jeg ikke legge skjul på. Hele livet hennes har jeg kjempet for at folk skal forstå henne, og for at hun skal ha det trygt, sier Beathe Hebnes.

Mona vantrivdes i leiligheten på Gausel. Etter noen uker kunne ikke moren tillate at hun bodde der lenger.

– Nå bor hun hjemme hos meg. Jeg betaler ennå leie for boligen i Morteveien, og ingen står i kø for å overta den. Da skjønner jeg ikke hvorfor Mona ikke kan flytte tilbake? Det er boligen i Morteveien som er hennes hjem.

Leide flyttebil

Beathe Hebnes har fortsatt nøkkel til boligen i Morteveien. Nå har hun tatt saken i egne hender og fått flyttet tilbake møblene til Mona.

– Ettersom Mona ikke klarer å bo på Gausel, leide jeg et flyttebyrå for å få alle møblene tilbake til Morteveien. De står lagret der til Mona forhåpentligvis kan flytte tilbake, sier Beathe Hebnes.

– Har du tro på at hun får flytte tilbake?

– Nei, for tiden er jeg ikke veldig optimistisk. Det kommer i hvert fall ikke til å skje i år, sier moren.

Mistet vergestatusen

Hebnes har i alle år fungert som verge for sin datter. Nå er hun fratatt denne retten.

– De hevder at jeg har blandet meg for mye inn i behandlingen av Mona. Jeg har sendt en klage til Fylkesmannen angående vergeavgjørelsen, sier Hebnes.

– Tilstreber godt samarbeid med brukeren

Det er den private helse- og omsorgstilbyderen Heimta som har hatt ansvaret for tilsyn av Mona Hebnes siden mars i år.

Daglig leder Truls Navestad i Heimta vil ikke kommentere saken, men sier på et generelt grunnlag at det er synd hvis brukerne har negative opplevelser knyttet til deres tjenester. Navestad henviser videre til Stavanger kommune som kjøper tjenester fra Heimta.

Fylkesmannen har både en klagesak og en tilsynssak om Mona Hebnes inne til behandling.

– Aktuelle spørsmål vil bli vurdert av Fylkesmannen i forbindelse med disse sakene, sier levekårsdirektør Per Haarr i Stavanger kommune.

På spørsmål om hvorfor Mona Hebnes ble flyttet fra Morteveien til Gausel, svarer Haarr følgende:

– Flytting av personer som bor i ulike bofellesskap, kan noen ganger være aktuelt fordi brukerens behov har endret seg.

Haarr kan ikke uttale seg spesifikt om akkurat denne saken, men sier at Stavanger kommune ønsker å ha et så godt samarbeid med brukerne som mulig.

– Vi tilstreber at slike flyttinger skal skje i et godt samarbeid med både bruker og pårørende, sier levekårsdirektør Per Haarr.

– Anbud kan skape utrygghet

Leder i Lupe, Harald Hansen, opplever Stavanger som en kommune hvor det er vanskelig å nå fram med klager.

– Det virker som Stavanger kommune i den senere tid har fått en del klager fra både brukere og pårørende. Jeg opplever Stavanger som en kommune hvor det er vanskelig å komme gjennom med synspunktene sine, sier leder i Lupe (Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende).

Han er skeptisk til å legge helsetjenester ut på anbud, slik tilfellet er i Mona Hebnes’ sak.

– Det fungerer godt for enkelte, men anbudsprosessene kan også skape utrygghet hos brukerne. Anbudsperioden varer kanskje bare to–tre år, før brukeren må forholde seg til nye steder å bo og nytt helsepersonell, sier Hansen.

– Jeg henviser ofte til FN-konvensjonen. Det at utviklingshemmede ikke fritt får velge hvor de vil bo, er brudd på deres rettigheter, sier Hansen.