To av tre landslagskeepere er lokale – begge starter på benken

Av: Erik Sergio Auklend

Følg RA Sporten på Facebook!

Onsdag inntar det stavangerske håndballfolket ishockeyarenaen DNB Arena, Oilers lekegrind, for å heie landslagsgutta til VM-plass. Motstander er Slovenia, som slo Norge i det første møtet mellom de to, med 24–18.

På benken i ishockeyhallen sitter to lokale keepere, som trolig må se langt etter spilletid i en av de viktigste håndballkampene på norsk jord noensinne.

LES OGSÅ: Treneren før skjebnekampen: – Vi må bli bedre i alt

I mål står det nemlig en ung drammenser, Torbjørn Bergerud (21), som er nominert til årets unge keeper i verden av nettstedet Handball Planet.

– Torbjørn er et fantastisk talent, og kan bli den beste keeperen i Norge gjennom alle tider. Det er riktig at han står kampen, både for egen og landslagets utvikling, sier Ole Erevik.

Erevik var reserve bak nåværende keepertrener på landslaget, Steinar Ege, i mange år. I 2012 tok han over mellom stengene.

– Torbjørn har nå kommet for å bli. Han sto en glimrende kamp i Slovenia sist, og tapet vårt der var langt fra hans feil. Vi har ikke fått den endelige beskjeden om hvem som står onsdag, men det skulle ikke overraske meg om det blir Torbjørn som står. Alle med litt håndball i seg kan se at han kommer til å stå, sier Erevik.

Tviler på spilletid på hjemmebane

Lengst bak i køen blant de norske keeperne står Espen Christensen (30). Oppvokst på Sola som han er, skulle han gjerne fått minutter på banen mot Slovenia.

– Bare se på dette, da, sier Christensen, og peker utover DNB Arena, som allerede er kledd i rødt, hvitt og blått.

– Det blir helt klart en stor opplevelse å være i landslagstroppen når vi spiller en så viktig kamp i Stavanger, men jeg skulle jo gjerne ha stått, sier Christensen.

Heier på konkurrenten

35-åringen Erevik skal prøve å støtte sin 21 år gamle kollega fra benken. Erevik sier at han har opplevd både positivitet, og det motsatte, keepere imellom.

– Noen ganger mens jeg har spilt håndball har jeg ikke blitt bestevenner med keeperkonkurrenter, men jeg har et kjempegodt forhold til både Torbjørn og Espen. Det blir opp til meg å oppmuntre så godt jeg kan, og komme inn og bidra med noen strafferedninger, hvis kampen utvikler seg slik, sier Erevik.

– Om det er bittert å ikke spille? Nei da. Jeg har kommet såpass langt i karrieren at det ikke er jeg som er viktigst lenger. Da kunne jeg heller begynt med maraton, sier han og flirer.