Stortalentet som aldri blomstret

Historien om Ulland Andersen er litt trist. Samtidig litt god. For nå trives han med tilværelsen i hjembyen. Angstproblemene har han også i stor grad fått bukt med. Det hjalp å snakke åpent om det.

– Jeg har det godt nå. Jobber på en ungdomsskole og spiller for Vard. Og så flyr tiden med familie, sier han til RA.

Om en skrur tiden tilbake til 2007, var han et stortalent som akkurat hadde kommet fra Vard til Viking.

– Jeg ble litt kastet inn i det den gangen. Det var Uwe Rösler og tøffe tider.

LES OGSÅ: Kommentar: Realitetsorientering

Ekstreme kvaliteter

Etter å ha fått noen innhopp og tid til å modne, slapp Åge Hareide ham til for alvor i sesongstarten i 2010.

Ulland Andersen viste fram det alle i nærheten av klubben hadde sett lenge. Dette var en ving med ekstraordinære kvaliteter. Han hadde sine svakheter. Spesielt defensivt. Men farten, innleggene – og den dødelige frisparkfoten – var det høy Tippeliga-klasse over. Det var lett å dra parallellene til Gunnar Aase.

Etter å ha vært den store snakkisen i innledningen av 2010 kom formsvikten. Så meldte angsten seg i stadig større grad. Han ble leid ut. Først til Randaberg. Så til Ulf. Etter hvert ble det en permanent overgang til Ulf. Der slo angsten ut for fullt. Han var også i Bryne før han rundet av og dro hjem til Haugesund.

– Prestasjonsangsten var ikke noe jeg snakket om den gangen. Temaet var nok litt tabu. Det slo ut for fullt i Ulf.

At en spiller med slike ferdigheter ikke ble et fast innslag i Tippeligaen, var en gåte for mange. Han har ingen problemer med å peke på det selv også.

– Det var nok en sterkt medvirkende faktor til at jeg aldri slo gjennom. Jeg klarte aldri å få ut maks i kamper.

Selv om han først begynte å snakke åpent om problemene sine for fire år siden, og ble mye bedre etter det, er det ikke mye han angrer på.

– Det er sikkert noe jeg kunne gjort bedre og annerledes. Samtidig har jeg fått vært med på mye. Det var en fin tid i Viking og jeg ble kjent med mange fine folk.

De siste årene har angst blant fotballspillere kommet mer fram i lyset. Tabustempelet rundt angst og depresjon er i ferd med å viskes bort. Ulland Andersen var blant de første som snakket åpent. Mer nylig har også Torstein Andersen Aase, i sin tid kåret til norsk fotballs største talent, stått fram.

Angst i lyset viktig

Her i byen har også Viking håndballs keeper Ole André Lerang bidratt til å gi prestasjonsangst et ansikt.

– Det er veldig viktig at angst har kommet i lyset. Det har vært noen saker nå hvor folk har vært ærlige og har sagt at dette er noe de sliter med, sier Ulland Andersen.

I kveld håper han dog å gi Viking-backene en dose angst. Vingen er en del av et ungt og sultent Vard-mannskap. Han ser ingen grunn til at de ikke skal kunne ta Vikings skalp.

– Vi tok Brann til straffer i fjor. Det er ikke umulig og vi har tro på at vi kan vinne. Dette er en bonuskamp. Vi har overhodet ikke press, sier han.

Vil straffe Viking

Sammen med spissen Bubacarr Sumareh står han for rutinen i et lag som mistet profiler som Roy Miljeteig og Adnan Kausevic i vinter.

– Sumareh er egentlig altfor god for 2. divisjon. Jeg forstår ikke hvorfor ingen større klubber har hentet ham.

Fra Ulland Andersens tid i Viking er kun André Danielsen og Iven Austbø igjen.

– Er det perfekt å møte Viking nå etter to svake kamper?

– De gikk på en smell mot RBK, men har gjort det OK i starten. Laget har enkeltspillere som Adegbenro og Abdullahi som kan avgjøre mot de fleste. De vil nok styre spillet mot oss.

– Men sliter ikke Viking med å få til det?

– De har gjort det. I alle fall hjemme. Vi bør ha gode muligheter til å straffe Viking.

LES OGSÅ: Vikings viktigste mann