Stavanger

Leder: Toleranse og tålegrense

Det er utenfor tålegrensen at barn sover utendørs i januar, samtidig må vi tolerere at mennesker under press handler irrasjonelt, skriver sjefredaktør Bjørn G. Sæbø i fredagslederen.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Det plutselige inntaket av flere tusen asylsøkere setter det norske samfunnet på store prøver. Private bedrifter som Hotel Alstor og Base Property, som står bak akuttmottaket på Forus, har hengt i stroppen og opprettet et tilbud på kort tid. Kommuner og frivillige har gjort jobben sin, og kanskje mer til når vi ser hvilket skoletilbud Stavanger kommune og Forus akuttmottak greide å sette sammen på kort tid. Så smeller det. 40 asylsøkere nektet først å bli med fra Aksdal da Tysvær Motel ble nedlagt som mottak og de som bodde der skulle busses til Forus. Etter timer med venting kom de seg sørover, men flere nektet å gå inn og fem familier overnattet i et garasjeanlegg ved mottaket. Flere asylsøkere som skal overflyttes fra Alstor nektet også å gå inn i mottaket på Forus. Historier om dårlig renhold, vansker med å skaffe familierom og påstander om at menn og kvinner som ikke er i familie må dele rom, var blant noen av ryktene som svirret.

Dilemmaene til alle som vil flyktninger vel tårner seg opp i disse dager. Overgrepene mot kvinner i Köln nyttårsaften og svensk politis fortielse om overgrep på en festival i Stockholm, gir vann på møllen til innvandringsmotstandere. Slike handlinger er hinsides og må slås ned på, samtidig som vi skal tåle å ta debatten om enkelte kulturers forkvaklede kvinnesyn. Protestaksjonen til flyktninger som kommer til Forus bidrar til mer vann på møllen – for de har da å være takknemlige? Det er vel bedre å bo litt kummerlig en periode i Stavanger enn å bli bombet i Syria?

Det liberale problemet er at toleranse blandes med tålegrense. Det må sies fra om at det er utenfor tålegrensen at barn sover utendørs i januar fordi foreldrene baserer seg på mangelfull informasjon. Samtidig må det gå an å tolerere at mennesker som kanskje har levd under ekstremt press i flere år, reagerer på en måte vi andre oppfatter som irrasjonell. Følelsen av å miste kontrollen over egne liv kan fort føre til at en flyktning bruker det lille han eller hun har av maktmidler, og det er å la være å gå inn i mottaket. Det er frivillig å bo på et mottak, samtidig som det må kreves av de få flyktningene det gjelder at de ikke bare hører på dårlige rykter, men i stedet lytter til alle i mottaksapparatet som vil dem vel. Protestene på Forus i det siste viser hvor viktig det er å slå ned rykter med fakta.

Mottakene i Stavanger drives av personer og bedrifter som hele tiden har greid å se to og tre trekk fram, og på imponerende kort tid har etablert overnatting, bespisning og aktiviteter til mennesker med hele spekteret av traumer, mareritt, forhåpninger, sorg, drømmer og frykt i bagasjen. Såpass må være innenfor tålegrensen.

Mer fra: Stavanger