Enkelte poenger har av og til godt av å bli gjentatt. I forrige uke var det Sola-ordfører Ole Ueland som potensielt la sin egen politiske karriere i grus ved å si ja til storkommune. Nå gjentar Høyres gruppeleder i Sandnes bystyre, Thor Magne Seland, den samme øvelsen. For Seland er det faktisk noen hakk verre enn for Ueland å fronte Aftenbladets forside med et storkommune-ja. Selands lokale motstandere - radarparet Stanley Wirak og Pål Morten Borgli i Ap og Frp - gidder knapt nok å legge skjul på hvor lite de bryr seg om kommunereformen og sammenslåingsdiskusjonene. Selands ja viser derimot et politisk mot og evne til selvstendighet andre kan misunne ham - uansett parti eller syn på sammenslåing.
Tidligere Sola-ordfører Håkon Rege (H) hisser seg også opp over kommunesammenslåerne i et intervju med Aftenbladet. Reges argumenter minner påfallende om Wiraks og Borglis: De har det godt som de har det, de driver effektivt og har lave kommunale avgifter - og de underliggende argumentene er som vanlig at Stavanger er den arrogante og pengesløsende storebroren. Og prinsippdokumentet er for Rege og andre nei-politikere knapt verdt papiret det er skrevet på. Få ting er vel ærligere enn den politikerforakten som kommer fra politikere?
Norge er i stor endring for tiden. De gode økonomiske vanene våre blir utfordret, og i titusenvis av bedrifter i alle bransjer må det tenkes nytt hver dag. Forretningsmodeller, stordriftsfordeler ved sammenslåing eller oppkjøp, sterkere digitalisering og automatisering for å kutte kostnader - alle kort hives på bordet. Det er paradoksalt og nesten på grensen til livsfjernt å nekte å forholde seg til samfunnsendringer fordi «me har det jo så godt». Når grunnene til dagens velstand er i radikal endring, må også lokalpolitikere følge med. Det er ikke nok å dra på teknologimesse i Austin; alle sider ved driften av kommuner og offentlig virksomhet må saumfares. For de fleste av oss er kommunale tjenester lik barnehager, SFO-er, skoler og sykehjem, i tillegg til at vi håper at noen tar seg av lekeplasser, parker og veier.
Tjenester er noe som krever nærhet, siden det er dårlig samfunnsøkonomi og slett menneskebehandling å sende Hommersåk-barn til barnehage på Tjelta. Det som ikke krever den samme geografiske nærheten er henvendelser, søknader, godkjennelser og alt annet som i dag kan utføres digitalt. Denne todelingen kan gi store økonomiske gevinster i en storkommune, samtidig som organisering på bydelsnivå kan styrke nærhetsprinsippet i kommunen.