Leder: Kampen om omkampen

Et flertall av partiene i Stavanger bystyre murrer kraftig etter hvert som vedtaket om plassering av det nye sykehuset til Ullandhaug gås etter i sømmene. Stavanger universitetssjukehus eies og driftes av staten, og den samme staten ved helseminister Bent Høie bestemmer selv lokaliseringen. Høie kastet tydeligvis ikke så altfor mange blikk på bystyrets ønske om å beholde sykehuset på Våland. En av demokratiets mange sider er at noen må få det siste ordet, og i dette tilfellet lyttet Bent Høie til ønsket fra SUS og styrene i Helse Stavanger og Helse Vest. Noe annet ville ha vært å be om en langvarig og utmattende sykehusstrid av det slaget som har ridd Nordvestlandet.

At noen får det siste ordet er kjent fra andre deler av lokal- og regionalpolitikken. Fylkestingets vedtak med én stemmes overvekt om å droppe bybane ble gjort til tross for at flertallene i Sola, Sandnes og Stavanger vendte tomlene opp. Etter hvert som bussveien bygges ut framstår gnyet om omkamp om bybanen som mer og mer meningsløst. En del av politikkens virkelighet er å ta et nederlag – og ikke minst gjøre det beste ut av tapet. I den situasjonen befinner Ap, Frp, Miljøpartiet De Grønne, SV, Bompengelisten, Pp og SV seg. Ifølge Aftenbladet strides partiene innbyrdes om hvorvidt de skal nøye seg med å stille tøffe krav om statlig finansiering av kollektivtilbud og tilførselsveier – såkalte rekkefølgekrav – eller om SUS skal bli liggende på Våland. Å kaste seg inn i en omkamp som er tapt på forhånd er uklokt og vil bare tåkelegge det som er syverbandens gode poenger.

Frykten blant de syv partiene for at staten lemper kostnadene over på Stavanger kommune, er reell. I forholdet mellom stat og kommune har regningene forbausende ofte en tendens til å bli lempet over på kommunen. Derfor er det riktig at Stavanger-politikerne er tydelige så det holder i sine krav til at Bent Høie sender de store regningene til vei og transport videre til regjeringskollega Ketil Solvik-Olsen.

Spørsmålet er hvor bekymret Stavanger-politikerne skal være – for det er ikke slik at Helse Vest-styret har sett for seg et sykehus uten atkomst. I lokaliseringsvedtaket viser styret til at fylkestinget i oktober 2013 vedtok at kollektivaksen gjennom universitetsområdet er vist som en hovedtrasé i regionalplanen for Jæren. Sykkelstamveien langs E39 vil også gjøre det framtidige universitets- og sykehusområdet mer tilgjengelig. Den store utfordringen for de syv blir å se til at regningen ikke blir skjøvet til den nederste plassen ved bordet – der Stavanger kommune i dette tilfellet sitter.