Kronikk: Trygg oppvekst og god eldreomsorg i en klimavennlig smartby

Tekst: Jan Erik Søndeland, Bystyrerepresentant for Venstre, medlem av kommunalstyret for finans

Vi har vært, og er fortsatt, en rik kommune. Skatteinntektene, som er den viktigste inntektsposten, er eksempelvis 30–40 prosent høyere per innbygger enn snittet i resten av landet. Til sammenligning er den i Sandnes kun 10 prosent høyere, selv om arbeidsmarkedet i stor grad er det samme. I rene tall gir det Stavanger nesten 5 milliarder kroner i skatteinntekter, og Sandnes cirka 2 milliarder.

Hvorfor er det da likevel behov for å omstille oss? Fordi veksten i kommunens utgifter de senere årene har vært høyere enn inntektene. Vi har altså tatt oss god råd fordi vi har hatt god råd. Nå må vi bruke litt mindre penger per innbygger, og samtidig tilrettelegge for nye arbeidsplasser. Hvordan dette best kan løses er blant de viktigste oppgavene som det nye kommunalstyret for finans nå jobber med.

Politikerne i Stavanger styrer ikke oljeprisen. Likevel er det en lang rekke grep vi kan gjøre for å gjøre Stavanger til den mest attraktive byen å drive business i. Her er noen eksempler:

1. Noe av det første flertallspartiene i Stavanger gjorde etter valget var å opprette et nytt vekstfond på 40 millioner kroner som skal hjelpe til med å skape nye arbeidsplasser. En slik satsing er enestående i kommunal sammenheng, og vil kunne gi god støtte for bedrifter som vil satse i Stavanger. Når finansstyret skal behandle innretningen på fondet, vil Venstre vektlegge bærekraft/miljø, utnyttelse av våre konkurransefortrinn og arbeidsplasspotensialet.
2. I Mars vedtok finansstyret en rekke tiltak for å gjøre det lettere for gründerbedrifter å levere tjenester til kommunen. Eksempelvis skal det i større grad innhentes tilbud fra gründerbedrifter og når mulig skal anbudspakkene deles opp slik at også mindre bedrifter får mulighet til å levere. Dette har vært en viktig kampsak for Venstre. Det skal være attraktivt å være gründer i Stavanger!
3. Vi skal satse stort på utvikling av Stavanger som smartby. I løpet av året skal det vedtas en ambisiøs smartby-strategi som skal definere konkrete målsettinger, hvordan disse skal nås, hvilke gevinster som skal oppnås, og ikke minst hvordan næringslivet skal involveres i arbeidet. For bedrifter som vil satse på dette området ligger det store muligheter i Stavanger. De som blir best her, kan tilby mange arbeidsplasser. Disse arbeidsplassene vil også bli flere når tjenestene etter hvert kan selges i det internasjonale markedet.
4. Gjennom regionens felles selskap for næringslivsutvikling (Greater Stavanger) har vi startet et utadrettet strategisk arbeid for å tiltrekke nye internasjonale bedrifter til regionen. Salgsargumentene tilpasses mottakeren i hvert enkelt tilfelle, men noen «lokkemidler» er nok relevant for de fleste. Eksempelvis er vi allerede en internasjonal region hvor hver femte innbygger kommer fra en av 180 nasjoner og er godt integrert. Vi har stabile politiske rammebetingelser og en lavere kronekurs enn på mange år. Ikke minst kan byen og regionen vår by på et solid utvalg natur- og kulturopplevelser.
5. Stavanger kommune er godt i gang med en rekke omstillingstiltak for å bruke pengene mer effektivt. Bystyret har vedtatt å redusere utgiftene med cirka 160 millioner kroner i år, og gradvis øke til 270 millioner i 2019. Det kan nok høres mye ut, men når budsjettet er på over 9 milliarder, er det ikke mer enn hva som må til. Når inntektene blir færre, har vi i realiteten ikke noe valg.

Heldigvis, et godt tjenestetilbud handler ikke alltid om penger. Teknologien gir oss også helt nye muligheter til å kutte kostnader. Dette forutsetter imidlertid at kommuneadministrasjonen i Stavanger er på ballen og foreslår ambisiøse investeringer i framtidsrettet teknologi. Det forutsetter også at politikerne ikke bare snakker om, men også prioriterer investeringer i dette. To eksempler på digital effektivisering:

1. Ved å ta i bruk digital meldebok i SFO, barnehage og skole kan kommunikasjon med foresatte foregå i én enkelt kanal, slik at man slipper en salig blanding av papir-meldebøker, ranselpost, e-post og SMS-er. Enklere å forholde seg til for de foresatte, og tidsbesparende for lærerne, SFO- og barnehageansatte.
2. Ved å få velferdsteknologi i eget hjem kan eldre gis mulighet til å bo hjemme i stedet for på institusjon. Ved at det etableres utstyr som automatisk varsler helsepersonell ved behov, oppnås trygghet for både pasient og pårørende. På et vis blir det som om man bytter ut rommet på sykehjemmet med sin egen bolig.

Hva kan vi så spare på dette? Ved å ta i bruk velferdsteknologi på et sykehjem med 70 beboere har man i Trondheim dokumentert et innsparingspotensial på 13,5 millioner kroner over tre år. I Fredrikstad har de dokumentert en besparelse på 8 millioner kroner årlig kun ved hjelp av innføring av en ny elektronisk dørlås.

For å få til disse gevinstene kreves imidlertid et grundig arbeid med organisasjonen og kultur. Det holder ikke å installere teknologien, da blir det ikke effekter. Velferdsteknologi er 20 prosent teknologi og 80 prosent organisasjon. Derfor må de ansatte involveres fra dag én. Det er her vi finner kompetansen. De gode ideene til hvordan vi kan jobbe smartere gror best der oppgavene utføres.

For å lykkes med å digitalisere kommunen må også ledelsen ha et aktivt forhold til gevinstrealisering. Det vil si at man måler hvilke besparelser og andre positive effekter man oppnår ved å ta i bruk nye smarte løsninger. Her opplever jeg at kommunen har en del å gå på. Derfor har vi bedt rådmannen legge fram en sak til finansstyret om pågående digitaliseringsarbeid og estimerte økonomiske gevinster. Her er det viktig at rådmannen leverer. Så skal vi politikere stå klare til å ta de investeringene som må gjøres.