Stavanger

Kronikk: Mindre pensum, mer læring

Vi skal gå fra pugg til praksis, fra masse til mestring, skriver Karina Helgesen Aase (H).

Tekst: Karina Helgesen Aase, Varamedlem i Stavanger bystyre (H)

Skolen har gått fra å være et sted hvor du skulle lære basisferdighetene nødvendige i arbeidslivet, til å bli en mastodont hvor elevene raser gjennom all verdens kunnskap i toppfart uten sjanse til å bearbeide stoffet. Vi har, i vår higen etter å ruste barna våre godt nok, fått en læreplan som er så mettet på petitavsnitt og gode intensjoner, at det eneste vi ruster dem til er pugg-og-glem-læring.

Nå sier vi stopp. Nå tar regjeringen et steg tilbake. Hva er det viktigste å lære på skolen? Hvordan lærer elevene slik at de husker? Svaret er mindre pensum og mer dybdelæring. Vi må bort fra tankegangen om at elevene skal kunne litt om alt. Satt på spissen er det bedre om de heller kan alt om litt.

Ludvigsen-utvalget ble i sin tid nedsatt med oppdrag å peke ut en retning for å sikre varig læring hos elevene. Hvordan sikrer vi at informasjonen lagres på harddisken, ikke bare i innboksen? I delutredningen fra utvalget ble det lagt vekt på stofftrengselen i skolen. Det vil si utfordringen med at nye temaer og nye kompetansemål tas inn i skolen uten at noe annet tas ut. Det er en betydelig utfordring når skolen skal legge til rette for gode læringsprosesser og varig forståelse.

Læring handler om forståelse. Forståelse tar tid. Tid, med den enorme læreplanen vi har i dag, er mangelvare. Lærerne får ikke tid til å bruke sine ferdigheter på å ivareta elevene best mulig, og elevene får ikke tid til å reflektere over stoffet før det hastes videre til neste kapittel. Si meg, hadde du klart å lære alt om verdensrommet på én uke?

Når vi nå ruster skolene våre for framtiden, er det svært viktig at fagene utvikles slik at de sikrer dybdelæring. I lys av stofftrengselen har dette konsekvenser for omfang og relevant innhold. Hvilken kunnskap elevene har behov for i framtiden er i stadig forandring. Derfor må innholdet i skolen vår kontinuerlig utvikles. Dette reiser spørsmålet om hvor mange fag- eller kompetanseområder det er realistisk at skolefagene kan bestå av. Vi kan ikke ta med alt. Vi må prioritere.

Ludvigsen-utvalget har pekt ut fire kompetanseområder som skal bli gjennomgående i skolen: Fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å utforske og skape, samt kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta. Personlig vil jeg trekke fram kompetansen i kommunikasjon, samhandling og deltakelse, og kompetanse i å lære som de viktigste.

Har du kompetanse til å kommunisere, samhandle og delta, er du en empatisk elev, kollega og medstudent. Du evner å jobbe i lag for et felles mål, og du kjenner tilhørighet og verdsettelse. Tilhørighet er ett av våre viktigste behov som mennesker. Møtes dette behovet, kommer vi gjennom «this thing called life» med mening og mestring.

Har du kompetanse til å lære, er det ikke så farlig hva du ikke kan. Da vet du hvordan du skal lære deg det senere – enten det er som lærling eller på universitetet. Sentralt her er evne til kritisk tenkning, refleksjon og innhenting av informasjon. Wikipedia har ikke alle svarene. Grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning må prioriteres, slik at vi hindrer frafall og gir elevene sine egne læringsverktøy. Heldigvis er dette allerede en prioritert oppgave i Stavanger-skolen, særlig i 1. til 4. klasse. Men vi kan alltid bli bedre!

Nå begynner arbeidet med videreføringen av Kunnskapsløftet. Videreføringen blir ikke nok en revolusjon. Den blir en evolusjon. Vi skal gå fra pugg til praksis, fra masse til mestring.

Mer fra Dagsavisen