Gaukene sier nei til sammenslåing

56 prosent av innbyggerne i Sandnes er negative til en kommunesammenslåing mellom Sandnes, Stavanger og Sola. 35 prosent sier de er svært negative. 21 prosent er ganske negative. 16 prosent er verken eller.
28 prosent er svært eller ganske positive til sammenslåing med nabokommunene.

Tallene fra undersøkelsen som ble gjort i desember, overrasker ikke Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap).

– Resultatet fra undersøkelsen er i tråd med det vi har hørt før. Om vi tar bort de som er verken for eller imot, så er to tredjedeler imot sammenslåing. Det er en veldig klar melding. Dette vil ikke gauken, sier Wirak til RA.

Sandnes-ordføreren har vært tydelig på at han ikke ønsker å inngå et kommuneekteskap med Stavanger.

Tror på Sandnes alene

Han ser ikke bort ifra at Sandnes vil fortsette som egen kommune etter at det nye kommunekartet tegnes opp neste år.

– Det mest aktuelle er at Sandnes fortsetter alene, sier Wirak.

Ved forrige kommunesammenslåing, i 1965, slo Madla og Hetland seg sammen med Stavanger kommune.

– Situasjonen er annerledes nå enn da Madla og Hetland gikk inn i Stavanger. Det er forskjell på omliggende bygder og store byer som Stavanger og Sandnes. Jeg har liten tro på at Sandnes og Stavanger slår seg sammen, poengterer Wirak.

Nabopraten mellom Stavanger, Sandnes og Sola – og andre kommuner, har pågått i lang tid. Sandnes-ordføreren er i tvil om det er noe poeng i å fortsette nabopraten, eller om man skal sette strek.

– Vi kan ikke bruke så mye mer tid på dette om vi ikke har tro på det. Tilbakemeldingene fra folket er ikke bare klart, men klokkeklart. Og vi har sagt at vi skal lytte til folket. Nå må vi diskutere om vi skal fullføre nabosamtalene. Selv tror jeg at vi nok kommer til å gjøre det. Men det må vurderes, sier Wirak.

Sette strek?

Thor Magne Seland (H), gruppeleder for det største opposisjonspartiet i Sandnes, er enig.

– 56 prosent er klar melding fra innbyggerne. Flertallet sier nei samme hvordan vi vender på det. Det går på identitet og følelser. Sandnes-innbyggerne er stolte og har eierskap av byen, sier Seland.

– Nå må vi ta en runde på hvor mye mer tid vi skal bruke på dette. Om vi skal sette strek. På et tidspunkt må vi gjøre oss ferdige. Svaret fra innbyggerne er tydelig. Hvor lenge skal vi hale det ut? Det er ingen overraskelse hva det politiske miljøet mener, sier Seland og fortsetter:

– Sandnes har nok av oppgaver å ta tak i. Vi må være voksne nok til å prioritere bort de tingene som ikke betyr noe.

Seland noterer at 28 prosent er positive til sammenslåing.

– Litt overraskende. Disse er nok spredt over flere politiske leirer, sier Seland.

Delte meninger i Sola

48 prosent av solabuene er negative til kommunesammenslåing. 33 prosent er positive.

Sola-ordfører Ole Ueland (H) var klar over at det er en del skepsis til kommunesammenslåing blant innbyggerne i Sola kommune. At nesten en tredjedel av solabuene er positive, kom bråere på.

– Jeg synes det er overraskende mange som er positive, sier Ueland til RA.

– Undersøkelsen viser at det er delte meninger, og jeg mener prosessen med naboprat og utredning som vi nå arbeider med er viktig, fortsetter Ueland, som mener funnene i undersøkelsen ga tydelig melding om at gode tjenester innen skole, barnehage, helse og sykehjem er det viktigste for innbyggerne.

– Vi fortsetter utredningen, og vil gjennomføre en folkeavstemning og endelig behandling i kommunestyret for sommeren.

Siddiser har størst tilhørighet

Siddiser har litt større tilhørighet til nærmiljøet enn de andre. Cecilie Bjelland (Ap) vil løfte nabopraten til et nytt nivå.

76 prosent av innbyggerne i Stavanger svarte i undersøkelsen at de har stor tilhørighet til nærmiljøet.

– En positiv overraskelse i en så stor by Stavanger, sier ordfører Christine Sagen Helgø.

60 prosent av siddisene er positive til å slå seg sammen med Sandnes og Sola kommune.

– Jeg håper Sandnes og Sola er med på nabopraten videre. Slik at innbyggerne får flere strukturalternativer å velge imellom, sier Sagen Helgø.

Opposisjonspolitikere Cecilie Bjelland (Ap) mener undersøkelsen understreker at folk er opptatt av viktige tjenester.

– Som helse, skole og innflytelse i lokaldemokratiet. Det skal vi ta på alvor, og jeg vil derfor løfte opp at vi nå også må snakke om hvordan en ny kommune kan drives for at folk skal få påvirke beslutningene. Framover må vi derfor også se på ulike modeller, for eksempel om bydelsdemokratiet de har i Oslo kan være en modell vi kan bygge på, sier Bjelland.