Frp-Wedler: – Arbeidsledige EØS-borgere bør reise hjem

Ifølge Nav er 42 prosent av dem som har vært arbeidsledige i 12 måneder eller mer utenlandske arbeidstakere. Tirsdag denne uken skrev RA om Caritas, en organisasjon tilknyttet Den katolske kirke i Stavanger, som frivillig lærer arbeidsløse utlendinger norsk, og Ap som mener tiltaket bør få offentlig støtte. EØS-borgere har ikke krav om gratis norskkurs.

LES OGSÅ: Lærer norsk til arbeidsledige polakker

– På tide å reise

Frps Christian Wedler mener arbeidsløse utlendinger bør reise hjem i stedet for å få dagpenger eller trygd i Stavanger.

– Poenget med EØS-avtalen, og fri flyt av arbeidskraft, er at det skal være mulig for folk å flytte dit jobbene er. Å lage ordninger for folk som vi ikke har arbeidsplasser til er ikke bare ulogisk, men rett og slett undergravende for hele systemet,sier Wedler til RA.

– Mitt råd til alle som er langtidsledige, og som ikke kan norsk, er å reise hjem – eller reise til et annet EØS-land dersom det er behov for slik arbeidskraft, sier Wedler, som likevel er takknemlig for arbeidskraften.

– Dette er arbeidstakere som vi har hatt stor nytte av, og som har hatt stor nytte av oss. Vi har fått god arbeidskraft i tider hvor det har stått på, og de har fått god lønn. Nå er tiden inne for at disse reiser hjem. Når nesten 50 prosent av alle langtidsledige i fylket er utenlandske, sier det seg selv at tiden er inne for å ta grep. Da kan vi ikke gjøre som Arbeiderpartiet, og betale for at disse skal bli i Stavanger. De må heller reise hjem, og heller komme tilbake dersom det i framtiden blir behov for det, sier Wedler.
Han mener pengene må brukes til å skape arbeidsplasser, ikke å holde utenlandske langtidsledige fra å reise hjem.

– Dette er ikke tiden for å holde folk i kunstig arbeidsledighet, og som det mest sannsynlig ikke vil være behov for i lang tid framover i Norge. Pengene må brukes til å skape arbeidsplasser, ikke å holde utenlandske langtidsledige fra å reise hjem, understreker Wedler.

– Er selv ansvarlige

Frp-politikeren sier det ikke er det offentliges oppgave å bedrive norskopplæring til arbeidsinnvandrere.

– Det er EØS-borgerne selv som er ansvarlige for å lære eventuelle arbeidsspråk. Dette kan overhodet ikke være en offentlig oppgave. Jeg gir honnør til frivillige som driver språkopplæring for arbeidsledige. Det er likevel ingen grunn til å tro at det vil være et behov for denne type arbeidskraft på lang sikt, så mitt råd er at de bør reise hjem, sier Wedler.

LES OGSÅ: Forventer at ledigheten stiger til 5,5 prosent

– Ikke bruk og kast

Annamaria Gutierrez i Venstre støtter ikke Wedler.

– Vi skal ikke ha et bruk- og kastsamfunn. Mange arbeidsledige utlendinger har jobbet i Norge i mange år. De har betalt skatt. De har barn som er født her. Som går i barnehage og skole. Her snakker vi ikke bare om arbeidsinnvandrere, men familier med kone og barn som har tilhørighet, sier Gutierrez, som opprinnelig er fra Budapest i Ungarn.

Hun har bodd i Norge i 17 år.

– Dette kjenner jeg personlig til. Språk er nøkkelen. Man blir fortere integrert og får norske venner. Man føler seg mer knyttet og mer «med» i samfunnet, sier Gutierrez, som forteller hun har jobbet for å likestille alle typer innvandrings- og arbeidsinnvandringsgrupper siden 2011.

– EØS-borgere har ikke hatt krav på norskopplæring siden 2007. Men mange har betalt skatt og har de samme rettighetene som etniske nordmenn, legger Gutierrez.

Ønsker en lovendring

– Det er kjempeflott at Ap vil gi midler til én frivillig organisasjon, men det blir kun et plaster på et koldbrannsår. Det er også andre organisasjoner som driver med frivillig norskopplæring. En lovendring må til. Introduksjonsordningene må ses på. Jeg håper Stavanger Ap vil løfte dette på nasjonalt plan i eget parti, sier Gutierrez.

– Vi har mye å vinne på å likestille innvandringsgrupper. Vi unngår at parallelle samfunn oppstår. Folk får raskere jobb. De snakker norsk og klarer seg selv. Samfunnsmessig får man like store kostnader med å ikke integrere dem, sier Gutierrez.

– Skattelette til arbeidstakere som går på norskkurs, eller arbeidsgivere som gir kurs, kan også være en løsning, poengterer Gutierrez.

LES OGSÅ: Slik får du jobb