– Dette stemmer ikke. Dette er en forferdelig uttalelse, sier Bjørn Dæhlie til Dagsavisen etter at professor Bengt Saltin i et intervju om dagens dopingtilstander med svensk TV hevdet at langrennstoppene også på 90-tallet antakelig var dopet.

Svensken nevner ikke navn, men han var leder av den medisinske komiteen i det internasjonale skiforbundet på den tida. Bjørn Dæhlie, som vant mye på 90-tallet, er sjokkert over påstanden. Dæhlie tok sin siste VM-medalje i 1999. Sammenlignet med dem som påviselig har vært dopet, har han passert mål på en helt annet måte enn doperne.

– Når jeg gikk i mål, hadde jeg gått i kjeller‘n så det holdt. Det var vondt. Det var ikke noe moro, forteller Bjørn Dæhlie til Dagsavisen.

Enhver som ønsker å skru tida litt tilbake, husker kanskje hans mer død enn levende passering av målstreken etter 5-mila i Nagano. Og så kan man sammenligne den med Johann Mühleggs passering etter 3-mila under OL i Salt Lake City. Han kunne gått tre mil til.

– I dag skal man ikke automatisk regne med at den som vinner VM-gull er dopet. Men sånn var det nok om vi går 15 år tilbake, eller 10-12 år tilbake, sier Saltin i TV-programmet.

De store skiskandalene kom under VM i Lahti i 2001 og OL i Salt Lake City året etter. Stoffet han mener ble benyttet er EPO, fordi det var lett å benytte uten å bli oppdaget. Det er avsløringen av EPO som har skapt skandalene i sykkelsporten. Saltin mener også det ble benyttet i langrenn, uten at han kommer med konkrete eksempler ut over dem som den gang ble avslørt. Men Bjørn Dæhlie føler seg mistenkeliggjort. Dæhlie vant åtte OL-gull og ni VM-gull i perioden mellom 1991 og 1999. Han føler seg truffet fordi Saltin trekker linja 15 år tilbake i tid.

– Det er klart jeg blir sint. Han tar helt feil. Det var absolutt mulig å vinne gull uten doping, sier Dæhlie.

Johan Kaggestad tror heller ikke de norske langrennsheltene var dopet på 90-tallet.

– Dette er ganske spesielle uttalelser. Jeg er 100 prosent sikker på at de var rene, sier han til tv2.no.

reidar.sollie@dagsavisen.no