Sport

Topputøverne vil ikke at gamle rekorder skal slettes

Forslaget om å slette gamle friidrettsrekorder for å gi idretten en ny og dopingfri start høster ikke støtte blant flere av stjernene i årets Bislett Games.

Av Stian Grythaugen

Det europeiske friidrettsforbundet (EAA) med president Svein Arne Hansen i spissen står bak forslaget som har vekket til dels voldsom debatt den siste tiden. EAA vil ha samtlige europarekorder satt før 2005 strøket og har oppfordret Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) til å gjøre det samme med verdensrekordene i samme periode.

Bak forslaget ligger vissheten om at flere av utøverne bak de aktuelle rekordene er mistenkt for dopingbruk.

IAAF-president Sebastian Coe har uttalt seg positivt om utspillet og kaller det "et steg i riktig retning".

Under Bislett Games-pressekonferansene i forbindelse med det tradisjonsrike jordbærselskapet i Oslo rådhus onsdag ble forslaget et tema. Stjernene som dukket opp der var nærmest unisont enige om at forslaget bør forkastes.

Bjørnetjeneste

– Jeg støtter ikke det å skulle stryke rekordene. Det er etter min mening mange utøvere i rekordbøkene som fortjener å stå der. Å anta ting er slik jeg ser det å gjøre de aktuelle utøverne en bjørnetjeneste, sa den canadiske høydehopperen Derek Drouin.

– Det er naturligvis en skam at det er umulig å si om rekordene er rene og om personene bak er legitime vinnere, men det er urettferdig mot de utøverne som var rene å bare slette rekordene, tilføyde han.

Verdensrekorden i høyde (2,45) tilhører cubanske Javier Sotomayor og stammer fra 1993. Den forsvinner dersom forslaget stemmes fram.

– Jeg synes ikke det er riktig å gjøre det. For meg er verdensrekorden i høyde 2,45. Om den slettes eller ikke, er det et menneske som har hoppet så høyt. Jeg kan verken fortelle meg selv eller tro på at noe lavere skulle være verdensrekord, sa mannen med årsbeste i verden, Mutaz Essa Barshim fra Qatar.

Vil bli slått uansett

Ukrainske Bogdan Bondarenko har personlig rekord på 2,43. Han vil heller ikke ha Sotomayor ut av rekordbøkene.

– Når noen har hoppet 2,45, vil alle senere resultater uansett bli målt mot det. Målet er å hoppe 2,46, da blir det uansett ingen diskusjon i ettertid, sa han.

Canadiske Andre De Grasse er det store trekkplasteret på 100-meteren for menn på Bislett. Rekordene han kjemper mot på sprintdistansene, tilhørende superstjernen Usain Bolt, blir uansett stående. De Grasse mener likevel at gamle rekorder bør bli stående.

– Folk løper stadig fortere. Jeg synes ikke man bør slette dem, for de kommer til å bli slått uansett. Det kom flere verdensrekorder bare i fjor, påpekte han.

Også den nederlandske sprintstjernen Dafne Schippers uttrykte skepsis til å røre rekordene. Den regjerende verdensmesteren på 200 meter, som skal ut på nettopp den distansen på Bislett, kjemper for å slå sprintrekordene til Florence Griffith-Joyner.

Den amerikanske sprintstjernen satte sine rekorder i 1988, hvilket betyr at de kan bli slettet. (NTB)

Mer fra Dagsavisen