Optimisme for Oslo-OL
Oslo-OL: Det er fortsatt en lang vei igjen før Oslo eventuelt kan kalle seg en OL-by i 2022. Men i går tok man et stort steg nærmere.
ULLEVAAL STADION (Dagsavisen): Til sammen er det fem fylkeskommuner, fem idrettskretser og syv fylker som er involvert i prosjektet om å få vinter-OL til Oslo og Norge i 2022. I går møttes ordførerne på Ullevaal stadion, og optimismen var stor blant politikerne. - Vi er veldig positive til å hjelpe Oslo med et eventuelt OL. Det passer oss midt i blinken og vil være perfekt for den utviklinga vi ønsker i vår kommune, sier Espen Johnsen, ordfører i Norges forrige OL-by, Lillehammer. Og slik lød det fra samtlige ordføre som tok ordet under gårsdagens pressekonferanse. Og ifølge presidenten i Norges idrettsforbund, Børre Rognlien, gikk gårsdagens møte knirkefritt. - Det har ikke vært noen motforestillinger, og vi har tatt et stort og viktig steg videre mot OL i Oslo.
Vikingskipet vraket
Men om Norge skal bli vertskap for de olympiske vinterleker i 2022 trengs det mer enn optimisme. Det trengs penger og anlegg også. Og en av nasjonalarenaene som mest sannsynlig ikke får ta del i lekene er Vikingskipet, der Johann Olav Koss og Norge herjet i 1994. - Det er slik at vi må prøve å samle skøyteidretten. I dag er det Drammen, Lørenskog og Oslo som ligger an til å få ishockeyhaller, mens Valle Hovin vil stå for langdistanseskøyter, sier Børre Rognlien.
Det vil med andre ord si at Vikingskipet er vraket. Det tar ikke ordføreren i Hamar, Morten Aspeli, så tungt.
- Vikingskipet kommer til å være nasjonalanlegget for skøyter i ti år til uansett, og det er ikke helt sikkert at det kommer til å bli vraket til et eventuelt OL heller. Jeg er uansett utrolig stolt og fornøyd over at Hamar er blitt invitert med på dette prosjektet, sier han.
Viktig for idrettsnorge
Ettersom det er såpass mange kommuner, små og store, som er involvert blir spørsmålet om etterbruk vesentlig.
- Det er viktig at en kommune som føler at de har behov for et anlegg gir beskjed om det. Da vil vi gi kommunen en utfordring og så ser vi hvordan det går, sier Rognlien.
I Hamar og Lillehammer ligger det allerede gode ishaller i form av nevnte Vikingskipet, Haakons Hall og Kristins Hall. Grunnen til at disse høyst sannsynlig ikke kommer til å bli tatt i bruk er at behovet for en ny ishall er større i Oslo. Dermed vil også byer som Drammen og Lørenskog få nye isflater. Det gleder ordføreren i Lørenskog.
- Vi har et godt ishockeylag på Lørenskog og blir det OL i Oslo vil vi få ny ishall. Det er viktig for mer enn sporten, sier Åge Tovan.
Og det er nettopp dette de delaktige i OL-prosjektet håper på. At det som blir bygget opp under OL ikke bare skal bli stående som gode minner i etterkant. - Alle anleggene skal brukes fra den dagen de blir satt opp. Både til fest og hverdags, sier Rognlien. I forbindelse med OL på Lillehammer dukket blant annet Olympiatoppen opp sammen med en rekke flotte haller og anlegg som førte til en blomstring i idretts-Norge.
- Vi vet at det vil komme mye godt ut av et OL. Vi vil bygge videre på det vi hadde i Lillehammer og få et enda sterkere idrettsnorge, poengterer Rognlien.
Norges sjanser
Det er liten tvil om at interessen for vintersport finnes og politikerne er positive. Problemet per dags dato kan være at man ikke får samlet OL i én by. IOC-medlem Gerhard Heiberg har tidligere pekt på dette som et av minusene ved OL i Norge, men Børre Rognlien mener at det ikke blir så store avstander.
- I 2022 vil InterCity-tog være en realitet i Norge uavhengig om OL blir et faktum eller ikke. Dermed vil man kunne reise fra Oslo til Hamar på under en time.
haakon.thon@dagsavisen.no
«Vi har tatt et stort og viktig steg videre mot OL i Oslo»
Idrettspresident, Børre Rognlien
OL i Oslo
Oslo har arrangert vinter-OL én gang tidligere i 1952
Fem fylkeskommuner, fem idrettskretser og syv kommuner står sammen om å få OL til Norge
Avgjørelsen om hvem som får arrangere OL i 2022 blir tatt i 2015
Dersom Oslo blir OL-vert, vil flere nye anlegg bygges, mens Vikingskipet trolig blir holdt utenfor.
