Meningene om Johaug-straffen spriker

Av Sjur Natvig

Skillet er mellom dem som klandrer idrettens regelverk for at en utøver mister to hele sesonger og like mange mesterskap selv om det i dommen understrekes at hun ikke mistenkes for bevisst å ha villet jukse, og de som klandrer skiforbundets system for å ha sviktet henne.

Ola Bernhus i Aftenposten tilhører de første. "Fornuften har forlatt idrettens dopingarbeid" er tittelen på hans kommentar.

– Det er mange som Johaug, idrettsutøvere som ikke har dopet seg bevisst, men som har fått karrieren ødelagt av et urettferdig system. I iveren etter å fjerne dopingvanviddet har idretten valgt å se bort fra rettsprinsipper som gjelder skyld og tvil. Målet er å avskrekke, skriver han og konkluderer med at strategien ikke har vært fornuftig.

"Dette er toppidrettens pris" er tittelen på Reidar Sollies kommentar i Dagsavisen.

– Erfarne jurister utenfor idretten reagerer sterkt på Johaug-dommen. Det er det god grunn til. Forseelse og straff henger ikke ihop, hevdes det. Og det gjør de jo ikke når man løfter dette ut i det sivile samfunn, skriver han og spør om idrettens rettssystem har sporet av.

– Ingen skam

"Hun mister ingen tillit" er tittelen på Esten O Sæthers kommentar i Dagbladet.

– Vanligvis er skam et godt vern mot doping. Før denne harde dommen føles for vond skal hun vite en ting: Dette er ikke noe å skamme seg over, skriver han.

– Nettopp fordi det er nødvendig for idretten å knytte bevisst juksing til skamfølelse, må vi som står rundt klare å skille mellom doping og brudd på dopingreglene. Det gjør FIS selv i anken der de innrømmer at Johaug ikke forsøkte å få en sportslig fordel. Derfor er det ekstra trist at enkelte sportskommentatorer har vært opptatt av å viske ut dette skillet. En slik totalt manglende forståelse av avgrunnen mellom bevisst dopingbruk og en ubevisst feil vil over tid svekke arbeidet mot doping.

– Mangler ydmykhet

Leif Welhaven i VG legger derimot ansvaret på det norske skimiljøet og dets manglende ydmykhet. "Ydmykheten som uteblir" er tittel på hans kommentar.

– Hva skal egentlig til for å få på plass en aldri så liten selvransakelse i norsk langrenn? La én ting være klinkende klart: Problemet er norsk, ikke skapt av FIS eller CAS, og det ser skimiljøet ut til å slite med å ta inn over seg, skriver han og hevder at CAS-dommen avslører en systemsvikt i norsk langrenn.

– Retten finner det påfallende at Johaug ikke engang foretok en elementær sjekk av pakken med leppekrem og alarmerende at hun ikke hadde gjennomgått antidopinglæringsprogrammet. Det stusses også over at Sundby-saken ikke førte til økt årvåkenhet fra legens side.

Welhaven påpeker ansvarsfraskrivelse både fra Johaugs og norske skilederes side.

Sløvhet

Kjetil Kroksæter i Adresseavisen legger også skylden på skiforbundet. "Straffes hardt for sløvhet i systemet" er hans tittel.

– Norsk langrenn ble sløvet av sin egen suksess. Det betaler Therese Johaug prisen for nå, skriver han og tar til orde for å skille mellom fornuft og følelser i vurderingen av dommen.

– Ja, det er brutalt for utøveren. Vi skal føle med Therese Johaug. På den annen side er det ingen tvil om at dommen står seg mot lignende tilfeller.

Han kritiserer skiforbundet for utøverkontrakten som påbød løperne å følge legens råd, og for å ha slurvet med bevisstgjøring av utøverne om innholdet i WADA-koden. (NTB)