Sport

Medisinbruken ikke kritikkverdig

Norsk langrenn håndterer medisinering som sine nordiske og internasjonale konkurrenter. Men mye kan gjøres med rutinene.

Av Anders Møllersen

ULLEVAAL STADION: Granskningsrapporten om medisinering i norsk langrenn viser at landslagene ikke har drevet uforsvarlig behandling av utøvere uten astma.

Et utvalg med norske og utenlandske eksperter fikk i september jobben med å granske medisinbruken i norsk langrenn etter at diskusjonen skjøt fart da Martin Johnsrud Sundby ble dømt for feil bruk av astmamedisin.

Torsdag presenterte utvalgets leder Katharina Rise rapporten som slår fast at det ikke er grunn til å tro at landslagene har drevet "uforsvarlig diagnostisering og/eller behandling av utøvere uten påvist astma eller lignende luftveislidelser."

– Praksisen i landslaget for langrenn ved Norges Skiforbund er i all hovedsak i samsvar med nordisk og internasjonalt praksis. Det er vårt hovedbudskap, sier Rise til NTB.

Utvalget fortsetter med å si at det ikke er grunn til å forandre praksis i norske helseteam når det kommer til diagnostisering og undersøkelse av astma og andre luftveislidelser. De påpeker imidlertid at forsøksvis behandling med astmalegemidler skal være kortvarig.

De viser videre til at norske langrennsutøvere ikke synes å ha blitt tilbudt astmabehandling som egentlig er ment for personer med tyngre astma.

Forstøver-apparat

Utvalget ser heller ikke at legene har diagnostisert og/eller behandlet astma eller lignende luftveissykdommer kun basert på symptomer. De har med andre ord gått nøyere til verks for å undersøke om det faktisk dreier seg om en luftveissykdom.

Etter Sundby-saken kom opp i sommer har det også blitt satt spørsmålstegn rundt bruken av de mye omtalte forstøver-apparatene.

Et av strakstiltakene etter at det ble klart at astmautvalget skulle se på rutinene i norsk langrenn var at forstøver-appartene skulle bruke unntaksvis med saltvann.

Dette ser ikke utvalget noen grunn til å forby fra et helsefaglig ståsted.

"Mange utøvere har symptomer i forbindelse med skiløp, spesielt ved lave temperaturer, og muligheten for å gi symptomlindring med en tillatt metode i form av saltvannsinhalasjon bør kanskje ikke fratas utøvere som opplever at dette gir symptomlindring.", skriver utvalget.

Johaug-saken

"Utvalget vil imidlertid vise til at slik bruk av medisinteknisk avansert utstyr blant friske utøvere kan innebære en form for medikalisering av idretten som har en negativ signaleffekt ut mot yngre utøvere, og at det derfor kan oppfattes som etisk problematisk.", skriver de videre.

– Det kan gi et uheldig signal ved at unge føler at de må bruke dette for å bli gode idrettsutøvere, sier Rise.

Professor Kjell Larsson mente imidlertid at unge bør opplyses om at dette ikke har noen dokumentert forebyggende effekt av astma.

Therese Johaug-saken rullet opp i oktober etter at hun testet positivt for det ulovlige stoffet clostebol, som hun fikk hun i seg ved bruk av kremen Trofodermin på en solbrent leppe under et høydeopphold i Livigno.

Utvalget er fornøyd med at Skiforbundet har innført nye rutiner knyttet til uttak av medisiner til utøverne etter at det har vært uklare rutiner for dette tidligere

– Vi mener at Skiforbundet må kritisk gjennomgå de rutinene de har, og se om dette kan gjøres på en bedre måte, forklarer Rise.

De peker samtidig på at et stort støtteapparat kan ha uheldige konsekvenser da det kan innebære en risiko for en "umyndiggjøring" av utøverne.

– Lager man et stort apparat, både innenfor helse og på en andre måter så er det en fare for at de blir "umyndiggjort" ved at andre gjør en jobb for dem, sier Rise.

Løfshus: Frikjennelse

Landslagssjef Vidar Løfshus mener rapporten viser en full frikjennelse av medisineringen av utøvere uten astma i norsk langrenn.

Granskningsrapporten om medisinering i norsk langrenn som ble lagt fram torsdag viser at landslagene ikke har drevet uforsvarlig behandling av utøvere uten astma.

– Det er en veldig grundig og god rapport. De har kommet med en full frikjennelse i påstanden om at vi har medisinert friske utøvere. Det er veldig bra for norsk langrenn å få tilbakevist den påstanden. Det var hardt mot hardt, men vi var sikre på hva vi hadde holdt på med, sier Vidar Løfshus til NTB.

– Jeg håper nå at både svenske og finske medier tar dette på alvor. Dette er en unik rapport i idrettssammenheng i norden, og jeg håper at de ikke er like tilfeldige på kunnskap slik de har vært tidligere, men at de tar denne rapporten på alvor. Dette er en rapport som også FIS og WADA kan bruke internasjonalt, fortsetter han.

Signaleffekt med forstøver

Landslagssjefen registrerer også forbedringspotensialet når det kommer til bruk av forstøver-apparat, noe utvalget ikke så noe grunn til å kritisere fra et helsefaglig synspunkt. I stedet mener utvalget at det kan gi en negativ signaleffekt til yngre utøvere, ved at de kan føle at dette er noe de må bruke for å bli gode langrennsutøvere.

– Rapportene viser at så lenge det har en subjektiv lindring, er det ikke rett å ta det fra de. Signaleffekten til yngre og mosjonister er vi veldig klar over, og vi vil være tydelig på det. Det er ikke alle signaler som er like gode å sende til yngre, sier Løfshus.

– Etter å ha mottatt rapporten, velger vi å fortsette med bruk av forstøver på toppidrettsnivå, men vi ser at dette er en sak med et etisk dilemma, sier sjeflege for langrenn Petter Olberg.

Kritikk for medisinrutiner

I en pressemelding skriver Skiforbundet at de vil gi grundig informasjon om bruk av forstøver til utøvere både i og utenfor elitemiljøene.

Når det kommer til rutiner knyttet til uttak av medisiner mener utvalget at det kreves en gjennomgang, til tross for at det ble innført nye rutiner denne høsten.

– Vi mener at Skiforbundet må kritisk gjennomgå de rutinene de har, og se om dette kan gjøres på en bedre måte, forklarer utvalgets leder Katharina Rise til NTB.

– Det er rutiner vi har tatt tak i, så det var ikke overraskende at det kom som et eget punkt. Det er fortsatt betydelig læring i rapportens anbefalinger med ytterligere forbedringstiltak innen rutiner og systemer for medisinering, avslutter Løfshus. (NTB)

FAKTA

Dette er granskningsutvalget som har sett på medisinbruken i norsk langrenn:

* Katharina Rise (leder): Fungerende avdelingsleder ved Oslo statsadvokatembeter (i permisjon fra Riksadvokatembetet).

* Kjell Larsson: MD, professor, Unit of Lung and Airway Research. Karolinska Institutet.

* Lars Pedersen: Dansk overlege, Ph.d. (spesiallege i lungesykdommer). Sitter i Anti-Doping Danmarks TUE-komité.

* Katja Mjøsund: Lege (spesiallege idrettsmedisin), PhD. Leder av den finske TUE-komiteen. Medlem av WADAs TUE ekspertgruppe. Tidligere topputøver (orientering).

* Reidun Førde: Lege og professor ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo.

Mer fra Dagsavisen