Sport

Med VIF året rundt

Der Vålerengas A-lag er, der er Kåre Thorkildsen (70).

Men den vaskeekte VIF-supporteren er opprinnelig fra Sandnes.

Kommer du på Valle når A-laget trener, så er han der. Skal du i Vallhall og se rekruttlaget eller damelaget spille, kjøper du billett av ham. Ser du VIF spille på bortebane, så er han der også. Kort sagt; han er der hvor Vålerenga er.

– Det har vært en livsstil i mange år nå. Jeg er rett og slett veldig glad i klubben Vålerenga IF, sier Thorkildsen til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Vålerenga har fornyet seg mest.

Her er kortversjonen:

– Jeg er født i 1945. I oppveksten i Sandnes var det en kompis som het Arnstein Sivertsen som stadig fortalte om bohem-klubben Vålerenga. Jeg levde meg inn i historiene, og da jeg flyttet til Oslo i 1972 var hjertet allerede på plass, for å si det slik.

Gyldige fravær

Men det begynte ikke å ta skikkelig av før sønnen hans meldte seg inn i klubben i 1988. Etter den tid er det ikke mange hjemmekamper han har unnvært. Ifølge hovedpersonen er det likevel året 2000 som er den virkelige milepælen.

– Fra da og til nå, er det kun sju obligatoriske kamper jeg ikke har sett. I 2003 droppet jeg Krakow, hele reisebudsjettet ble lagt i redningsaksjonen for VIF. I 2006 måtte jeg med min daværende arbeidsgiver på et kurs i USA. Jeg forsøkte å lure meg unna, men det gikk ikke. I 2008 kunne jeg ikke være med til Trondheim og oppgjøret mot Rosenborg, grunnet sykdom i familien. I 2012 prioriterte jeg å se NM-finalen med vårt G-16 lag framfor å bli med A-laget til Ålesund. Jeg mistet også èn kamp i 2015, og har mistet èn i år, fordi jeg har vært kreftoperert.

– Høres ut som gyldige fravær, Kåre!

– Jo, takk for det. Jeg skal ha etterbehandling snart også, men håper å kunne unngå flere forfall, smiler han.

16 ganger La Manga

Kåre Thorkildsen er som de fleste ildsjeler er rundt om i idrettslagene, ikke særlig opptatt av å fremheve seg selv. Han er glad i klubben sin, han er pensjonist, og han tilhører en generasjon hvor ordet dugnadsånd klang på en annen måte enn i dag.

- Det har blitt noen fine turer og gode opplevelser?

- Ja, det har blitt 16 turer til La Manga i Spania, tre turer på treningsleire på Gran Canaria, tre i Tyrkia. Samt alle reisene i Norge og i Skandinavia. Og jeg har møtt mange fine mennesker både i og rundt klubben. Det er mange artige mennesker med artige historier i miljøet rundt VIF.

Rekdal-fan

- Sportslige oppturer du vil trekke fram?

- Det har jo også blitt noen. Cupfinaleseieren over Strømsgodset i 1997, e-cupkampen mot Chelsea i London i 1999, cupfinaleseieren over Odd i 2002, da Deila spilte for Odd, kvalikkampen mot Sandefjord i Vallhall i 2003, seriemesterskapet i 2005, og nytt cupgull i 2008. Svært gode minner, sier Kåre Thorkildsen.

Han liker ikke å snakke om enkeltpersoner i klubben, unntaket heter Kjetil Rekdal.

- Uten han hadde det kanskje ikke vært så mye mer å snakke om. Som spiller, som trener, som alt. Kjetil Rekdal har gjort så mye for VIF at jeg ikke kan unngå å trekke fram han, avslutter Kåre Thorkildsen.

Som skulle ut sammen med Henger´n å dele ut lagbilder til sponsorer.

Mer fra Dagsavisen