Ski

Lugnet ble Northugs lekegrind

Et helt fotballag av skiløpere kan nå takke Petter Northug for VM-gull. Å avgjøre sin femte VM-stafett på rad er en egenskap som bare tilhører den fremste av dem. Var det tidenes morsomste stafett?

Kommentar: Reidar Sollie

FALUN (Dagsavisen): Innerst inne kjenner Petter Northug varmen akkurat nå. Her var han kaptein på enda et flunkende nytt stafettlag, tre debutanter gjorde det de kunne, men den viktigste jobben sto igjen: Å spurte inn gullet. Og selv om han har gjort det fire ganger før, kan man aldri være sikker. Men verdens beste langrennstaktiker gjorde akkurat det 50.000 mennesker inne på Lugnet forventet. Å spurte ned Calle Halfvarsson. Denne gang ble det ingen lek. Men hardt arbeid fordi svensken sto i mot lenger enn ventet.

VM-stafetten anno 2015 ble en av de aller mest uforutsigbare og spennende. Det var langrenn på sitt beste. Men den endte slik alle forventet.  Johan Olsson var den store vinneren halvveis. Selv sto jeg midt i en klynge svenske og norske fans på hovedtribunen, og frykten og lidenskapen for Petter Northug var likelig fordelt. Men tonen var praktfull. Dette scenariet var det folk var kommet for å se. De fikk servert enda en norsk-svensk thriller med fransk pynt. For ingen visste helt hva den ukjente faktoren på sisteetappen kunne finne på. Heller ikke svensken eller nordmannen.

Da Olsson hadde tatt igjen feltet og rykket i fra, feiret svenskene med brennevin og bokstavkjeks. Da Northug-rykket kom for femte gang etter at det ble lansert i Sapporo-stafetten i 2007, kom den norske akevitten fram. Slik er det med norske skifans på tur. I mer dannede omgivelser sto statsminister og svensk og norsk kongefamilie og moret seg over denne forbrødringen rundt et skispor. Det var en eventyrlig dag på Lugnet, ytterligere dramatisert med et godt timet snøvær som ga full fyr i smørebussene også.

Et fotballag? Ja, siden Northugs første stafett-gull i 2007 har ti mann hatt gleden av å være på laget hans: Eldar Rønning, Odd-Bjørn Hjelmeset og Lars Berger i 2007, så kom Tore Ruud Hofstad i 2009, Martin Johnsrud Sundby og Tord Asle Gjerdalen i 2011, Sjur Røthe i 2013 og Niklas Dyrhaug, Didrik Tønseth og Anders Gløersen i 2015. Kaptein, keeper og avslutter: Petter Northug.

Men de tre som gikk sammen med Petter denne fredagen, var spesielle for ham. Dyrhaug og Tønseth har vokst opp med Northug som treningskamerat og inspirator. Trøndertrioen ble supplert med Anders Gløersen, som i årevis har trent og konkurrert med Dyrhaug og Tønseth. Gløersen kommer fra Oslos mest undervurderte skibygs, Rustad. Dette er Northugs avl. Selv hadde han egentlig alt å tape på denne siste etappen i et mesterskap der svenske ønsket å kle av ham. Sannheten er at de har en vanvittig respekt. Og den ble ytterligere styrket denne fredagen. Nå står Petter Northug med tre VM-gull i mesterskapet han ikke visste om han ville få delta i.

"Fan Club Petter Northug. La menn være menn", står det på en rygg foran meg. Det er mange av dem. Mannen representerer høy harryfaktor, men unike langrennsegenskaper. Og hva er det som gjør ham slik? Et enkelt ord: Valg. Han gjorde de riktige valgene i femte VM på rad. Han bruker ikke krefter når han ikke må, men i går måtte han kjøre inn franskmannen da han hadde fått litt for stort forsprang. Da han ikke lyktes på 15 kilometeren gikk han skitur. Han spurter ikke om ellevteplasser. Men han spurter om førsteplasser. Igjen, igjen, igjen. Og igjen.

Mer fra Dagsavisen