Vålerengas Truls Haakonsen og Stabæks Inge Andre Olsen er under politietterforskning etter Veigar Pall Gunnarssons overgang fra Stabæk til Vålerenga. Men idretten selv kan ikke gjøre noe med saken. Det samme kan skje med de som er innblandet i skattesaken i Fredrikstad Fotballklubb.
Historiske bakteppet
Advokat Martin-Gunnar Kjenner er ekspert på idrettsjuss. Og på en generelt grunnlag ønsker han å ta opp manglene i idrettens eget regelverk. Han er oppgitt over at dette regelverket gjør at de kan unnlate å gripe inn mot det som kan være klare kriminelle forhold.
- Idretten er opptatt av at de aktive, utøverne, skal forholde seg ordentlig til regelverket. Det samme kravet stilles ikke til ledere og administrativt ansatte, sier han til Dagsavisen.
Så skisserer han opp det historiske bakteppet som kan forklare hvorfor det er slik.
- I 1990 ble forbudet mot profesjonell idrett i Norge opphevet. Før det var det bare tennis og fotball som hadde vært unntaket fra denne regelen. Da tenkte ingen på at andre enn de aktive kunne gjøre noe galt.
Store penger
Rundt 2000-årsskiftet skjedde det en eksplosjon når det gjaldt de kommersielle interessene for idretten.
- Med medieavtaler og kjempeoverføringer fra staten, rullet det så mye penger inn i idretten som ingen hadde forestilt seg. I 2010 var kontantstrømmen i norsk idrett på 13,5 milliarder kroner. I tillegg kom frivillighet som ble verdsatt til 7 milliarder, forteller Gunnar-Martin Kjenner.
Og han fortsetter:
- Alle vet at der det er penger, dit kommer kjeltringer. Derfor er det viktig at idretten har atferdsregler som også rammer lederne, både tillitsvalgte og ansatte. Slik er det ikke i dag.
Og det er her han mener at idrettens eget regelverk ikke følger med i svingene.
Egeberg-saken
Gunnar-Martin Kjenner viser også til saken mot daværende idrettspresident Kjell O. Kran og generalsekretær i NIF Ivar Egeberg i 2005.
- Kran ble dømt fordi han var en valgt leder. Saken mot Egeberg ble avvist fordi han var ansatt, sier han.
Den samme begrunnelsen brukes når det ikke reises sak mot Truls Haakonsen og Inge Andre Olsen i den såkalte Veigar Pall Gunnarsson-saken. Ansatte kan ikke rammes av NIFs regelverk.
- Hvis NIF mener at det ikke burde være sånn, ville det være enkelt å gjøre noe med. Idrettsstyret kan raskt bestemme at ansatte må være medlem eller at de i sin arbeidsavtale må underskrive på at de må følge idrettens regelverk, sier han.
- Siden Egeberg-saken har det vært to idrettsting der man kunne gjort noe med dette.
Påtalenemnd
På siste idrettsting foreslo Oslo idrettskrets - der Gunnar-Martin Kjenner sitter i lovutvalget - at idretten må opprette en egen påtalenemnd. Forslaget falt mot et stort flertall (20 for, 121 mot).
- Slik det er nå er det bare styrer i idrettslag, idrettskrets, særkrets, særforbund og NIF som kan reise straffesak. Men hvem er det som reiser straffesak mot seg sjøl. I realiteten er de fritatt fra idrettens straffansvar, sier han.
Derfor viser han til fotballforbundet som har en egen påtalenemnd fordi FIFA krever det.
- Da kan det avgjøres på juridisk grunnlag om anmeldelse skal inngis, ikke som i dag hvor det kan bli vurdert om anmeldelsen er idrettspolitisk hensiktsmessig.
Han viser også til den såkalte M/S-saken der mange millioner kroner som er borte, og som ingen kan forklare hvor er blitt av.
- Men intet overordnet organ i idretten har villet granske dette, sier han oppgitt.
Norsk idrett har mye å rette opp.
Lite konkret
Gunnar-Martin Kjenner mener også at idrettens regelverk er lite konkret. Han viser blant annet til NIFs lover der det blant annet heter i paragrafen som omhandler «Straffebelagte handlinger»:
«Straff etter disse bestemmelsene kan ilegges dersom person eller organisasjonsledd ... utøver rettsstridig vold eller opptrer uredelig eller uhøvisk.
- Hva er uhøvisk, spør han retorisk før han viser til det som han kaller «skurkebestemmelsen»:
« ... på annen måte opptrer slik at det kan skade idrettsarbeidet eller idrettens anseelse.»
- Dette er veldig lite konkret. Slik det er nå, er det helt umulig å forutsi hva du kan dømmes for. Vi må ha bestemmelser som klart sier hva som er lov og hva som ikke er lov. Forutberegnelse er et grunnprinsippet, oppsummerer han.
