LONDON (Dagsavisen): Etter tre omganger med god håndball på sju kamper, er Norge igjen i finalen i OL. Den andre i rekken. Motstander lørdag kveld er enten Spania eller Montenegro.
For første gang i dette OL tok jentene kommandoen fra start, og kjørte over mer og mer frustrerte sørkoreanere. På tribunen satt blant andre OL-mester Eirik Verås Larsen og nøt hvert øyeblikk.
- Denne kampen viste at vi er veldig gode på vårt beste. Hva som har skjedd i de tidligere kampene, har ingen betydning når det kommer til cupspill, sier landslagstrener Thorir Hergeirsson .
Som i de tidligere kampene har det vært mye snakk om målvaktene. Etter superspill mot Brasil, var det naturlig at Kari Aalvik Grimsbø startet i semifinalen. Men da hun ikke hadde dagen, var det godt å ha Katrine Lunde Haraldsen i bakhånda.
Hun kom inn ti minutter før pause, og bidro sterkt til at jentene nok en gang spiller om OL-gull.
Bekreftelse
- Det var godt å komme inn og få bekreftelsen på at jeg fortsatt er god. Det har vært litt frustrerende å ikke få det til i OL. Men det har vært godt å se at Kari har spilt bra, når jeg ikke har fått det til, sier Katrine ærlig til Dagsavisen.
- Det har vært frustrerende å ikke føle at jeg kan bidra, sier Katrine.
- Har du tvilt på dine egenskaper som målvakt?
- Jeg har ikke tvilt. Men jeg har tenkt på hvordan jeg skal få ting til å fungere, sier hun.
- Hvordan har du jobbet med det?
- Det har vært mye jobbing hele veien, med tankegangen, og det å forberede seg. Jeg har heldigvis hatt god tid til å evaluere og finne ut hva som bør gjøres, sier Katrine.
- Har det har vært mye negative tanker i denne perioden?
- Det har det vært. Men det gjelder å prøve å skyve det bak seg, sier hun.
Katrine vil helst stå i hver eneste kamp, men skjønner godt at hun har blitt skjøvet ut på benken, i og med at Kari har spilt så bra.
Skryt
Katrine berømmes av Kari Aalvik Grimsbø, og trønderen er glad for at Norge har så to gode målvakter som vi har.
- Det er konkurranse mellom oss, men vi backer hverandre opp. Er vi ikke gode sammen, så er vi heller ikke gode hver for oss, sier Kari, som håper hun får stå i finalen.
- Det vil være surt å være med å bidra så mye fram til finalen, og så bli satt på benken når det hele skal avgjøres. Men jeg tror begge får spilletid i finalen, sier hun med et smil.
Mot Sør-Korea så vi det Norge vi er vant med å se. Knalltøft forsvarsspill og lynhurtige og presise angrep.
- Vi viser at når vi når det tempoet vi har, er vi vanskelig å stoppe, sier Katrine.
- Nøkkelen til suksess er å spille vårt eget spill, sier landslagstrener Thorir Hergeirsson.
- Det kan være lett å stresse og begynne å tenke på andre løsninger når vi ikke får det til, og frustrasjonen brer seg. Men vi har vært tålmodige og hele tida hatt tro på vårt eget spill. Nå har vi fått belønning for det, sier Heidi Løke, som også med ett er tilbake i godt gammelt slag. Åtte mål på ni forsøk ble det på OL-debutant Heidi, som allerede har OL-medalje i lomma.
- Jeg er ikke fornøyd med sølv. Nå skal vi ha gull, og med det spillet vi viser nå, er vi vanskelige å slå, sier hun.
- Hvem håper du på i finalen, Spania eller Montenegro?
- Det spiller ingen rolle egentlig. Spania er nok et bedre lag enn Montenegro, men vi tar det laget vi får, sier Heidi selvsikkert.
Kampen var ikke ferdigspilt da denne avisen gikk i trykken.
For mye publikum
I forrige OL møttes også disse to landene. Da, som nå var det Norge som gikk seirende ut av duellen. Denne gang på en mer overbevisende måte enn sist, da sørkoreanerne mente at tida var ute på Gro Hammersengs vinnermål i Beijing i 2008, og nektet å forlate hallen.
Men dommerne sto på sitt, dømte mål til Norge, og koreanerne måtte til slutt innse at slaget var tapt.
Denne gangen protesterte de ikke på dommerne, men hadde sin egen originale vri på at de tapte kampen.
- Det var for mange tilskuere i hallen, forklarte Sør-Korea trener Jae Won Kang.
- Vi har et ungt og uerfarent lag, som ikke er vant til å spille for store publikum. I dag var det over 10.000 tilskuere på plass, og det skremte jentene, sier Kang, som også var snar med å berømme Hergeirsson og jentene med fortjent finaleplass.
Etter kvartfinalene flyttet håndballen seg til gigantiske Basketball Arena med sine 12.000 seter.
Arenaen er verdens største provisoriske idrettshall, og etter OL skal arenaen skrus ned, bit for bit, sete for sete, og gjøre plass for andre typer bygninger.
Hele arenaen ble satt opp i løpet av tre måneder våren 2010, og er dekket med 20.000 kvadratmeter PVC.
I går virket det som om hallen var dekket med norsk vinnerkultur. Etter å ha hanglet seg gjennom gruppespillet, fant Norge tilbake til vinnerformelen de siste 20 minuttene mot Brasil i kvartfinalen.
Og de fortsatte mot Sør-Korea i semifinalen.
Den norske formelen, med godt forsvarsspill og ditto kontringsspill har gitt oss 20 mesterskapsmedaljer så langt, og har allerede den 21. i lomma.
Hvilken valør får vi vite sent i morgen kveld.
