LONDON (Dagsavisen): Enda en ny «klassiker» venter jentene når de møter Danmark i Copper Box i kveld. Med seier er plassen i kvartfinalen sikret. Norge har vunnet de elleve siste oppgjørene mot et dansk lag som er nede. Den tolvte kampen er en av de viktigste.
Da de møttes i treningskamp som Norge vant lett for tre uker siden, scoret Linn Jørum Sulland sju ganger.
Da Norge spilte uavgjort mot Sør-Korea onsdag, satte hun personlig scoringsrekord på landslaget med elleve scoringer. De fleste av dem på langskudd.
Kvikk i steget
Bildet er det samme hver gang. Når ballen henger i nettmaskene, tverrvender Sulland og legger inn en fast 20-meters-spurt tilbake til benken. Slik blir det når man bare spiller angrep. Da må forsvarsspilleren få tid til å komme seg «hjem» før motangrepet kommer.
- Tempoet er blitt dramatisk høyere i internasjonal kvinnehåndball de siste ti årene, sier landslagstrener Thor Hergeirsson.
Og Norge var en av de nasjonene som bevisst utnyttet farten etter scoring imot. Avkastet skal skje lynhurtig og det påfølgende angrepet likeså. Det var faktisk slik Norge kom seg til OL-finalen i 2008.
Mye spurttrening
I denne rollen er Linn Jørum Sulland perfekt. Hun er en av lagets raskeste spillere.
- Ja, jeg er blitt vant til de korte spurtene. Det er gøy å score mål, men jeg lærte tidlig at det ikke er tid til å juble så mye for dem. Da kan vi raskt få en i mot, sier Linn Jørum Sulland til Dagsavisen.
Linn-Kristin Riegelhuth Koren har lært seg en annen strategi. Etter scoringer er det bredt glis og armene ut, men full fart hjem i forsvar.
Slår Danmark
Vi sitter i «Internasjonal sone» som det så fint heter i OL-landsbyen i Stratford, bare 300 meter fra håndballhallen Copper Box. Linn Jørum Sulland er OL-debutant og synes livet i leiren er flott. Hun bor på tomannsrom med Camilla Herrem, som igjen er en del av en større leilighet med mange av de andre jentene.
- Det er jo så skinnende rent og pent overalt. Jeg stortrives her og tar veldig gjerne en uke til, sier hun.
Skaden i armen hun fikk mot Sør-Korea skal være leget. Endelig svar fikk hun på treningen i går kveld.
- Mye har kladdet i kampene, hvordan takler dere motgangen? (For to av tre kamper uten seier er motgang for norske landslagsjenter).
- Vi har stor innflytelse og snakker godt og positivt sammen. Til treningen i går hadde vi med forslag til løsninger, ikke minst i angrepsspillet. Thorir gir sine beskjeder og vi kommer med våre innspill. Det fungerer veldig bra, sier hun.
Mor og far
Norges toppscorer var hjemmeværende reserve sist, men det var langt fra leiligheten i Larvik til turneringen i Beijing. Det var aldri behov for å hente henne over.
Nå er hun så langt redningskvinnen i et norsk lag der de mest profilerte navnene ennå ikke har slått til. Linn tror det kommer.
- Fordelen med turneringen er at den varer lenge. Her går det an å riste av seg motgang, tenke positivt og slå tilbake. Vi så mange positive glimt mot Sør-Korea. Jeg tror vi skal få en stigning. Og slår vi Danmark kan vi nullstille oss igjen, sier hun.
Linn lærte å spille håndball i Korsvoll i Oslo nord, der hun spilte til hun var 17 år gammel.
- Trenerne var mor og far. Det er de som har vært med på å skape denne kastarmen, sier hun.
reidar.sollie@dagsavisen.no
