Sport

Jordal var best i Norden

APEROPET: Om en drøy måned er en epoke over. Jordal Amfi er snart historie. Og veldig mye mer enn idrettshistorie sitter i betongen.

Av Lars Erik Schou

I dag er Jordal Amfi et loslitt og nedkjørt hockeyanlegg på Oslo indre øst. De fleste vet knapt hvor det er, hvis de ikke er hockeyfolk, der det ligger bortgjemt i smale gater mellom Kampen og Vålerenga. Men Jordal Amfi er så mye mer enn kun et nedslitt hockeystadion.

Da den svenske hockeytoppen Szymon Szemberg gjestet Jordal i fjor, skrev han: «Forhistoriske Jordal Amfi har flere kriker og kroker enn Montreal Forum». For hockeynostalgikere finnes det intet større kompliment. Montreal Forum (1924-1998) var en legendarisk arena, og selve episenteret for ishockey i Nord-Amerika på samme måte som Jordal Amfi har vært det i Norge. I dag er bygget i Montreal revet, men den historiske fasaden står igjen og besøkes av hockeyfans fra hele verden.

Da Oslo i 1947 ble tildelt vinter-OL hastet det å få på plass en arena. Det var arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten, som har hatt enorm innflytelse på Oslos utbygging etter krigen, som fikk oppdraget. Fire år senere sto den arkitektoniske perlen klar med en tilskuerkapasitet på 11.000, klokkesystem fra Longines, 400 lux lysanlegg, og med to råflotte telefonkiosker! Jordal Amfi var et av Europas mest moderne isstadioner og det første i Norden med kunstis. Prislappen var deretter: 4 millioner 1952-kroner, 2 millioner over budsjett. Hockeygullet i OL ble som kjent vunnet av Canada, som stilte med klubblaget Edmonton Mercurys.

Men Jordal var mer enn bare en ishall. Mange legendariske konserter ble spilt, og mange unge mennesker fikk sin første smak av pop og rock der. I 1958 var Jordal åsted for Nordisk mesterskap i rockesang, og planen var at det norske bidraget skulle vinne. Dessverre var svenske Little Gerhard mye bedre enn norske Rocke-Pelle og Per Elvis, og svensken gikk av med seieren. Publikum gikk bananas og måtte til slutt spyles vekk med brannslanger av politiet. Opp igjennom årene har mange store artister spilt på Jordal Amfi og nabo Jordal Stadion, fra Louis Armstrong i 1952 til David Bowie i 1990. Etter det tok Oslo Spektrum over den biten.

Jordal er selvsagt også kjent for isdans og Sonja Henie, men det er en myte at Sonja Henie betalte for taket. Hun tilbød seg dette på slutten av 50-tallet, men kommunen mente at noe så råflott var det ikke behov for, og takket nei. I 1971 kom taket likevel, da på kommunens regning og med kraftig redusert tilskuerkapasitet.

I tillegg til OL har Jordal Amfi vært vertskap for tre verdensmesterskap i ishockey. I 1958 vant Canada, representert ved laget Whitby Dunlops, 4-2 over Sovjetunionen i den siste og avgjørende kampen foran 10.000 tilskuere. Canada hadde forøvrig 82-6 i målforskjell i den turneringen, og Finland ble slått 24-0. Norge slapp unna med 12 baklengs. I 1989 var det B-VM, som endte med opprykk for Norge, og i 1999 ble det arrangert A-VM sammen med Hamar og Lillehammer.

Den mest sagnomsuste kampen noensinne er uansett Vålerenga - CSKA Moskva i 1986, da russerne kom med laget som også var verdens beste landslag, styrt med jernhånd av legenden Viktor Tikhonov. Det eneste spørsmålet var hvor mange mål Vålerenga skulle tape med, og det ble ansett som helt sensasjonelt at hjemmelaget holdt nullen halve kampen. Til slutt tapte Enga 0-5, noe som ble sett på som en enorm prestasjon. Den kampen prates det om ennå.

Som mange andre Vålerenga-fans tilbrakte jeg mye av ungdomstiden på Jordal Amfi, og mine første helter het Øystein Olsen, Rune Fjeldstad, Marius Rath og Pål Kristiansen. Denne bygningen har betydd mye for meg og veldig mange andre, og det blir garantert felt noen tårer etter siste seriekamp 7. januar. Flere kommer til å skru løs sitt faste sete for å ta det med hjem, og mange kommer til å hakke betong. Supportere fra flere andre lag prater om å gjøre det samme. En av byens viktigste bygninger er i ferd med å rives - men det er på tide.

Allerede i morgen kan du se Vålerenga mot Sparta på Jordal Amfi klokka 16. Nå er det kun seks kamper igjen.

Vålerenga-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen og Trond Erik Sandgren skriver i Dagsavisen hver fredag, under vignetten Aperopet.

Mer fra Dagsavisen