Hockey-legenden Geir Myhre er død

KOMMENTAR:

I 1975, rett før jeg fylte 12 år, satt jeg, som vanlig, og så på de store gutta på Hasle-Lørens A-laget da de trente.

Som næreste nabo til Lørenbanen, var jeg fast inventar, året rundt. 

Mest artig var det med A-lages ishockeylag. Hasle-Løren var gode på den tida. Klubbens tre til nå eneste NM ble vunnet i 1972, 1974, og det siste skulle komme i 1976.

Vi i klubben hadde bygd kunstfrossen bane og klubbhus, på nedrebanen. Alt på dugnad.

I kjelleren på det nye klubbhuset var det noe så moderne som et trimrom, med vektutstyr.

Det var da jeg så ham for første gang. Han kjørte drosje på den tida, den ble parkert utenfor, og ikledd taxiuniform, med en pakke sigaretter i skjortelomma, kom han ned i vektrommet, han som skulle bli mitt og mange andres store norske ishockey-idol; Geir Tore Myhre.

Backen Jan Kinder var Hasle-Lørens sterkeste spiller på den tida. Han var av de første i landet som gikk ned og "spiste pucker" foran egen keeper. Knallhard.

Jeg hadde sittet med store øyne og sett A-lagsspillerne løfte benkpress. Og Jan Kinder hadde akkurat presset opp 120 kilo da Geir Myhre kom smilende ned.

- Legg på ti kilo til a, sa han med det fine smilet sitt.

Sekunder senere kom det et primalskrik fra den sterke Grünerløkka-gutten, og 130 kilo var løftet opp fra jernkassa hans.

Standarden var satt.

Den nye sjefen i klubben het Geir Myhre. Han hadde nettopp kommet til Hasle-Løren, fra moderklubben Grüner/Hugin.

Geir Myhre hadde en aura rundt seg som kun noen få mennesker har. Og en vinnermentalitet få har hatt maken til i Norsk ishockey.

Det er alltid en vrien øvelse å rangere tidenes beste spillere, men at Geir Myhre er en av tidens aller beste norsk ishockeyspillere, er det ingen tvil om.

Da Hasle-Løren mistet mange spillere og ikke hang med sportslig lenger, var det ingen som ikke forsto at han valgte å ta karrieren sin videre i andre klubber. 

Geir Myhre rakk å være med på det siste NM-gullet til H/L, det i 1976. Senere vant han NM med VIF og Sparta. Han vant "Gullpucken" to ganger.

Som trener var han med på å vinne fire NM-gull på rad, med VIF og Lillehammer. Han var landslagstrener fra 1994 til 1996.

Jeg kjente ham aldri personlig, men han husket meg alltid igjen fra Lørenbanen de gangene jeg møtte ham senere i livet da jeg var blitt sportsjournalist, og han fremdeles var en stor del av hockeymiljøet i Norge.

- Hei, H/L-gutten, jo, sa han alltid til meg med et smil.

Jeg ble alltid like utrolig stolt og glad over at han, min egen ishockey-helt, kunne si noe slikt til meg.

Han var kjent som en tøffing på banen og i trenerboksen, men de som hadde gleden av å kjenne Geir, har alltid fortalt om en lojal og varm person.

Geir Tore Myhre ble født 7 april i 1954. Han døde 22. juli under et ferieopphold i Spania.

Vi har mistet et kjært medlem av ishockey-familien.

På vegne av Dagsavisens sportsredaksjon,

Per Erik Moen.