Marianne Rasmussen Kolvik (døv), Kjersti Lium (blind), Kari Sangro Olestad (celebral parese), Anne Marie Hagerup (benamputert), Ingvill Bruland Vadla (dysmeli), Einar Angelsen (dysmeli), Bjarte Bø-Sande (døv og svaksynt), Kenneth Birkenes (hatt kreft tre ganger), Liv Tone Lind (mangler begge bein og venstre arm), Fredrik Alden Thorsen (kortvokst) og Birgit Røkkum Skarstein (lam) har strevet seg inn i det norske folks hjerter.
Det siste programmet - da de inntok Snøhetta (2.286 meter) - ble sett av 1.432.000 TV-seere. Eller: 67,2 prosent av dem som så på TV i dette tidsrommet, så «Ingen grenser».
Neste stein
Norske toppidrettseksperter som Dagsavisen har snakket med, er ikke i tvil:
- Her er det mye som kan overføres til toppidretten, samstemmer de.
Jarle Aambø overtok som leder av Olympiatoppen, der norsk toppidrett organiseres og utvikles, i 2004 etter Børge Stensbøl. Han har sett flere av programmene med Lars Monsen og hans 11 sterkt funksjonshemmede deltakere.
- Ja, definitivt. Her er det mye som kan overføres til toppidretten, og det er mye jeg kjenner igjen. Først og fremst de grunnleggende verdiene, sier han.
- For her handler det ikke bare om prestasjonene, men også om et grunnleggende tenkesett.
- Og det handler om mestring. Det langsiktige målet ligger der, men samtidig dreier det seg om å komme seg til neste stein for å nå det målet. Det er akkurat det samme som i toppidretten. I Olympiatoppen prøver vi å finne koblingen mellom de friske og de funksjonshemmede, sier han.
Kosetur til Sydpolen
Vegard Ulvang er kanskje en av de topp-idrettsutøverne som vet noe om alle steinene som må forseres før man når det langsiktige målet. Veien fra Kirkenes og til tre gull i Albertville i 1992 var brolagt med hindringer.
Før jul - i forbindelse med Amundsen-jubiléet - gikk han til Sydpolen.
- Turen til Sydpolen var en kosetur i forhold til hva denne gjengen har prestert, sier han til Dagsavisen.
For å sette det i perspektiv: Da han tok seg fram mot Sydpolen var det 36 grader minus og sterk vind, og han måtte over fjell på opp mot 4.000 meter. Likevel er han altså ikke i tvil.
- Det er ufattelig hva de har prestert. Og jeg blir glad når noen får det til, når de bryter barrierer. De har gjort det mulig selv med umulige forutsetninger, sier han.
- Og den mestringsfølelsen de må oppleve, er den samme som man opplevere i idretten. Alt det de har gjort, er mye av det idretten dreier seg om.
Samspillet
Bente Skari var Norges langrennsdronning før Marit Bjørgen overtok. Også hun har fulgt programmene.
- Og jeg kjenner igjen viljen. Viljen til å gjennomføre når man har bestemt seg for noe, sier hun.
Samtidig mener hun at det er mange potensielle topputøvere som har mye å lære av disse 11.
- Mange utøvere gir seg hvis ikke alt er i medgang. Her har vi sett folk som bare overser ting som gjør at det butter mot. Dessuten har serien vist hvor viktig samspillet med resten er. Du klarer ikke å nå dine mål alene, selv om du konkurrerer alene. Veien til konkurransen er i samspill med andre, sier hun.
- Disse menneskene har vist at det ikke finnes grenser for hva som er mulig.
Bente Skari er også imponert over hvor mye deltakerne byr på seg selv.
- De har vært så åpne og har ikke lagt skjul på sitt handikap.
Også skiskytter Halvard Hanevold - nå ekspertkommentator på NRK - er mektig imponert:
- Jeg kjenner igjen mye av det samme. Du må over masse hindre for å nå målet. Dessuten må du ha et team rundt deg - den samme logikken som i toppidretten. Og det er følelsen av å få til ting man ikke trodde var mulig.
