Derfor er ikke ungdoms-OL noe OL

Det ble en nedstrippet og nøktern åpningsseremoni på Lillehammer på dagen 22 år etter at kronprins Haakon tente ilden til et arrangement av en helt annen dimensjon. Nå er det den yngre generasjon som stå for tur, også denne gang med de kongelige som viktige bakspillere. Gir dette norsk og internasjonal idrett varige verdier?

Hva er ungdoms-OL? Jeg har fått spørsmålet mange ganger og her er mitt svar: Å kåre vinnere er kanskje det minst viktige i den versjonen av OL dette er ment å være. Ungdoms-OL er en idrettsfestival for utøvere i frafalls-alderen og en utklekningsanstalt for kommende ledere og trenere. Det var også et sentralt tema under åpningsseremonien. Alle deltakerne på Lillehammer er forpliktet til å bo i leiren hele tida og også å besøke Haakons hall som nå i praksis er en messehall om utdanningsmuligheter innen idretten, om etiske spørsmål og innføring i idrettens organisasjoner og oppbygning. Det mest fascinerende med dette arrangementet er at frivillige funksjonærer har kommet fra 81 land for å være med på dette. Den effekten skal ikke undervurderes.

Det er den forrige IOC-presidenten, Jacques Rogge, som er initiativtaker bak dette. Derfor er også han invitert som æresgjest sammen med dagens OL-boss, tyske Thomas Bach. Det er kun fjerde gang ungdoms-OL arrangeres, andre gang om vinteren. Oppmerksomheten i mediene er relativt liten fordi dette først og fremst er et barne- og ungdomsarrangement. Men med en prislapp på 250 millioner, med 140 ansatte på Lillehammer akkurat nå og drøyt 3000 frivillige i aksjon, sier det seg selv at arrangementet er stort. Det foregår også i Hamar, Gjøvik og Oslo. IOC har bidratt med penger til bygging av OL-landsbyen, som er studentleiligheter før og etter OL. Grunnideen var å få opp aktivitetsnivået for en barne- og ungdomsgenerasjon som er blitt mer inaktiv. Det er tvilsomt om det hjelper stort. Men med idrettens utvikling har ungdoms-OL også fått en annen legitimitet.

Når internasjonal toppidrett akkurat nå opplever sin største tillitskrise noensinne, er det IOC som kan og bør gå i front for å styrke det etiske verdigrunnlaget. I så henseende kan ungdoms-OL være et verktøy. Denne form for OL ligger nærmere den opprinnelige olympiske idé enn det dagens toppidretts-versjon gjør. Det blir ingen massiv dyrking av vinnerne den kommende uka. Den fakkelturneen som har gått gjennom landet de siste ukene har hatt fokus på idrettens ildsjeler. Temaet har vært å inspirere til deltakelse. Den har fått stor lokal oppslutning og skapt mye begeistring. I så henseende kommer dette til rett tid.

Egentlig er hele prosjektet et eksperiment iscenesatt av IOC for å vinne ungdommen tilbake. Det var ingen konkurranse om å få arrangementet og IOC er sjeleglad for Lillehammers initiativ. Det er ikke sikkert ungdoms-OL overlever som ide hvis det bir vanskelig å finne arrangører.  Det er mange politisk korrekte initiativ på Lillehammer i disse dager, inkludert lørdagens skitur for flyktninger. Noe kan bli klamt, noe kan være investering for framtida. Det sikreste er at Lillehammer befester sitt rykte som et vitalt senter for vintersport.

Om det er verdt prisen, får vi som vanlig aldri svar på. Fordi dette handler også om investeringer på mange plan. Om OL på Lillehammer i 1994 lønte seg, er det jo heller ingen som har eksakte svar på. Fordi regnestykket ikke er definert. Men det var et minne for livet for mange og mye moro for mange andre. Akkurat som ungdoms-OL blir. For litt færre.