Sport

Astma-tårer vil det bli mer av

KOMMENTAR: Da verdens beste løper endelig fikk gå på ski slik han vet han kan, kom tårene. Det var forståelig. Og det vil bli flere sterke øyeblikk for Martin Johnsrud Sundby.

Bilde 1 av 3

På Lillehammer fikk vi se hvordan en høst full av astma- og dopingsnakk har på virket langrennssporten. Sjelden har det vært sterkere følelser rundt et skirenn utenom mesterskapene. Bare spør Martin Johnsrud Sundby og Justyna Kowalczyk.

Martins reaksjon er det lett å skjønne. Han har i praksis levd med et indre press i flere år. Først ble saken hans holdt skjult for omverdenen fordi man regnet med at bruddet på dopingbestemmelsene ville ende i frifinnelse. Det gjorde den ikke. Bare nesten. Og da ble tilværelsen nesten uutholdelig for Martin. Både i forhold til dommen, som han aldri har akseptert, men ikke minst overfor omgivelsene. Dette har vært i tankene hans dag og natt. Nå anser han seg som ferdig med astma-maset, og i det lys kom søndagens maktdemonstrasjon som en lettelse fra himmelen. Det var en mental styrkeprøve han sto til toppkarakter. Klyvene han viste i den tre minutter lange stigningen i OL-terrenget fra 1994, er kanskje noe av det friskeste Martin har levert. Da er det mulig å skjønne at han setter Lillehammer-seieren øverst i karrieren. Det sier ikke så lite. Det kan bare toppes av individuelt VM-gull i Finland om to og en halv måned.

Paradoksalt nok hentet han inn en annen ny-diagnosisert astmatiker, Calle Halfvarsson. Svensken har vært suveren i sesongen til nå, helt til Johnsrud Sundby viste sine ekstreme egenskaper i lange motbakker. Halfvarssons sportslige framgang forklares med endelig riktig medisinering. Mer og mer framstår astma som en yrkesskade innen langrenn og Martin Johnsrud Sundby føler seg ikke alene om det lenger. For oss andre er det bare en påminnelse om at toppidrett på dette nivået ikke er sunt. Det utløser sykdom. I Sverige sitter en annen populær svenske, Charlotte Kalla, prøve å finne ut av karriereveien videre etter at hjerteflimmer stoppen henne i Finland for en uke siden.

Verre var opplevelsen for Justyna Kowalczyk. Hun følte seg hånet da hun kjempet seg fram i sporene på Lillehammer. Hun tok det ut på twitter: «Jeg takker alle mine norske «supportere» for alle «fuck» og all buingen under løpet. Det er takket være slike mennesker som dere at jeg får lyst til å kjempe på alle fronter», meldte hun der. Hun har vært svært kritisk til den norske medisinbruken mot astma. Hun har vært gjennom en dopingsak som ligner den til Therese Johaug. Hun fortjener honnør, ikke hets. Over nyttår får vi den faglige rapporten om hvor utbredt astmaproblemet er og hvordan medisineringen har foregått. Saken er nok ikke helt ferdig for Martin og lagkameratene hans. Etter rennet søndag haglet det av negative meldinger om ham særlig i svenske sosiale medier. Det må han leve med. Slik er tilværeøsen blitt for toppidrettsutøvere det hefter noe med.

Selv om det ble norske totalseire på Lillehammer ved Heidi Weng og Martin Johnsrud Sundby, var det viktig at veien fram var preget av andre nasjoners løpere. Den svenske dobbeltseieren lørdag var den første i verdenscupen siden 1994 og Jessica Diggins ga langrennsfamilien et etterlengtet bredere smil. Og det er verdt å nevne at det var finske Krista Pärmäkoski og Matti Heikkinen som var raskest på sødagens avsluttende distanser. Da fikk finnene sittt foran VM på hjemmebane. Og vi fikk Johannes Høsflot Klæbos gjennombrudd på seniornivå. Foreløpig helt uten astma.

Mer fra Dagsavisen