60 år: Men leken er nesten som før
Februar 1952: I en skråning bak Holmenkollåsen har alpinistene funnet sitt eldorado. Det er OL i bygda. Februar 2012: I samme skråning har brettet overtatt skileiken.
Det handlet om Rødkleiva i 1952, det heter Wyllerløypa akkurat nå, geografisk ligger de noen hundre meter fra hverandre. Men den store samlebetegnelsen er Oslo vinterpark.
Og alt sammen handler om det samme: Å gjøre fascinerende ting i snø. Da med alpinski under beina, nå med snøbrett.
Fredag 15. februar 1952 ble OL i Oslo åpnet på Bislett og fire dager senere var det duket for olympisk slalåm i Rødkleiva. Stein Eriksen var den store, norske stjernen.
- Dette var liksom min hjemmebane, sa Stein Eriksen til undertegnede da vi besøkte hans ikke helt ubeskjedne residens i nærheten av Park City i Utah for noen år siden.
Født i Utah
I dag og i morgen er det helt andre typer og navn som kjører VM-finale i halfpipe og slopestyle i det samme terrenget. Stein Eriksen dro med seg skikulturen til USA og bygde hele sitt liv på suksessen i alpinbakken. Tilbake har vi fått en amerikansk idrettskultur som er født i Utah-fjellene da noen tok med seg brettet fra strendene i California til snødekte fjellsider og sto på noe som først het surfebrett. Da var vi i slutten av 60-tallet.
Så ble det snøbrett og mange år senere var en ny konkurranseidrett født. I dag er det 200.000 registrerte kjørere i Norge, snowboardforbundet ble stiftet i 1987 og det er sju heltidsansatte i arbeid der.
90 prosent av medlemmene i de 46 klubbene er under 26 år. Og nå er mange av dem involvert i tidenes første VM på norsk snø.
Sitt eget anlegg
Etter en snau uke med trening og kvalifisering i bakkene inne i Sørkedalen er dommen ganske enstemming.
- Vi har fått et av verdens flotteste anlegg i Norge, sier Fredrik Austbø, halfpipekjører som debuterte i OL i Torino og som bare håper anlegget i Wyllerløypa blir ivaretatt og vedlikeholdt.
- Og mine konkurrenter er like begeistret som meg, sier han.
Wyller? Dette er et anlegg som nærmest hadde gått i glemmeboka før snøbrettfolket så potensialet. Bakken er nesten 1500 meter lang og er oppkalt etter Anders Wyller. Han ble bare 25 år gammel. Jagerflygeren omkom under en rekognoseringstur i 1944, men før krigen fant han Wyllerløypa og fikk den ryddet. I 1976 fikk den stolheis også og ble tilgjengelig for mange flere.
En femmer var nok
Tirsdag 19. februar 1952 var det anslagsvis 30.000 tilskuere på plass i Rødkleiva for å se den olympiske slalåmkjøringen for menn. De andre alpinøvelsene var lagt til Norefjell. Prisen for billetten var fem kroner. De fleste hadde aldri sett et slalåmrenn før.
Og det var i denne bakken i Oslo Stein Eriksen hadde størst vinnersjanser. Det var her landslaget hadde trent både sommer og vinter. Dette var hans ekte hjemmebane.
Han bodde i Voksenkollen og moren Birgit var en av pionerene for alpinsporten i Norge. Hun stiftet blant annet «Damenes Skiklubb».
- Jeg ledet etter første omgang, fortalte Stein Eriksen. - Men jeg ledet ikke nok. Og kjørte uryddig i den andre.
Det gjorde ikke østerrikeren Othmar Schneider, som til slutt vant tre tideler foran Eriksen.
Ingen tider
I dagens alpine terminologi er det utklassing. Den gang var det stang ut. Løperne kjørte uten beskyttelse og flertallet av tilskuerne nøt sigaretter uten filter.
Da Kjersti Buaas kjørte semifinale i slopestyle i går, var det ingen tidtaking. Prestasjonene avgjøres ved skjønn. Det er fantasi, dristighet og eleganse som avgjør. Brettsporten er en slags kunstløp på ski. Eller skileik med en stor fjæl under beina. Hadde Sondre Norheim hatt det enda morsommere med dette leketøyet? Det var han som gjorde ski til noe mer enn et framkomstmiddel da han hoppet fra fjøstakene i Telemark på 1800-tallet.
- Det er nesten ingen fasit i snowboard. Det finnes stadig opp nye triks. Dette er en annen form for skikultur, sier 30 år gamle Kjersti Buaas, som har livnært seg som snowboardkjører i over ti år.
Det har ikke vært like lett hele veien. Hun har også en OL-bronse fra 2006 i Torino. Sportens inntreden i OL-familien har ikke vært enkel. Kulturen er ganske annerledes enn hvordan den tradisjonelle toppidretten framstår.
«A bus is a vehicle that runs twice as fast when you are after it as when you are in it», skriver hun på sin twitterkonto. Der kommuniserer hun stort sett på engelsk. Hun vil være i bevegelse og spre glede rundt seg. Hun håper å skape stolte øyeblikk i Wyller denne helgen. Og om ikke hun gjør det, vil hun hjelpe andre til å prestere.
2022 neste?
Oslo planlegger en søknad for OL i 2022, og anlegget i Wyller har allerede avgjort hvor snowboard eventuelt skal arrangeres da. I Oslos første søknad for 2018, som ble vraket i forhold til Tromsøs, var halfpipen plassert i Grefsenkollen med utsyn over hele byen. Men nå har sporten landet i Norge. Og hele Tryvann/Wyller/Holmenkollområdet pluss Nordmarka er det som skal gjøre Oslo til verdens vinterhovedstad.
- Det er den jo allerede, har ordfører Fabian Stang gjentatt mange ganger.
Den siste OL-øvelsen som ble kjørt i Rødkleiva var kvinnenes slalåmrenn. 40 løpere fra 14 nasjoner deltok. Amerikanske Andrea Mead Lawrence skrev amerikansk OL-historie ved å vinne både slalåm og storslalåm. Hun ble senere en profilert miljøverner og i 2010 fikk hun til og med en fjelltopp i Sierra Nevada oppkalt etter seg. Hun døde året før etter lang tids sykdom.
I dag kåres verdensmesteren i halfpipe, i morgen mesteren i slopestyle. Det er ikke førstemann til mål. Men det er kunstnerisk utfoldelse i friluft. Det kan fort bli amerikansk moro igjen.
reidar.sollie@dagsavisen.no
WYLLER/RØDKLEIVA
Wyllerløypa ligger i Nordmarka med innkjøring fra Sørkedalen.
Anlagt på 1930-tallet, første konkurranse i 1956, nedlagt i 1965, gjenåpnet i 1976.
Er nå koblet sammen med Tryvannskleiva og det som nå heter Oslo Vinterpark.
Åsted for VM i snowboard denne uka.
Rødkleiva ligger rett sør for Wyller, tatt i bruk som slalåmbakke i 1947, pusset opp til OL i 1952 da slalåmrennene ble avviklet der.
Nedre del ble stengt i 1970, resten stengt i 1980 da Wyller overtok som alpinbakke.
Forslag om å anlegge skiflygingsbakke i Rødkleiva ble stoppet i 2005 etter sterke protester fra lokalmiljøet. Kilder: Oslo Byleksikon, Wikipedia, Olympiske Vinterleker, Arbeiderbladet, Skiforeningen
