Vil ha slutt på fire kvinner på én celle

Kvinnefengselet er det eneste i Norge med firemannsrom. Helt siden 2011 har de hatt et ønske om å utvide.

Kommunen har allerede godkjent alle planer, og er klare for å begynne bygningsprosessen. Nå venter de på politisk svar fra Stortinget for å kunne utvide kvinnefengselet med 20 enerom, noe de har ventet på siden 2015.

Får ikke ha noe privatliv

Respekt for de innsattes privatliv er én av grunnene til at fengselet vil ha flere enkeltrom.

– All utbygging har stått på vent i mange år nå, noe jeg synes er trist. Kommunen er velvillige til å starte utvelgelsesprosessen på alle mulige måter, men får ingen signaler fra høyere hold, forteller Carina Lysell, fungerende verksmester i Ravneberget fengsel.

Hun forteller at de har sju firemannsrom, seks dobbeltrom, åtte sykerom og kun to singelrom til disposisjon på fengselet.

– Vi blir nødt til å behovsprøve enerommene til de som trenger de mest. Hos oss har vi mange med psykiske problemer, sosial angst og ikke minst rusproblematikk. Det er trist å si det, men i perioder blir vi nesten nødt til å trekke lodd om rommene, forteller hun.

En «dobbeltstraff»

Ifølge fungerende fengselsførstebetjent Linda Gjølstad har innsatte beskrevet det som en «dobbeltstraff» å måtte sone i fengselet. I tillegg til at de blir fratatt friheten sin, må de også måtte bo på rom med tre andre, ukjente mennesker.

– Det å bygge ut fengselet vil føre til en bedre måloppnåelse for oss. Det å bo fire på ett og samme rom gjør at de innsatte ikke får et fornuftig sted å trekke seg tilbake på. Mange er rusmisbrukere og mange er utenlandske med forskjellige kulturelle bakgrunner. Vi blir tvunget til å samle de på firemannsrom, forteller Gjølstad.

– Det blir feil at de innsatte skal måtte gå på do for å lese brev de får fra barna sine, forteller hun videre.

De ansatte må bruke mye tid på konflikthåndtering. Tid som i stedet kunne blitt brukt til tilbakeføringsarbeid.

– Det er mange som blir redde for hverandre, og føler det utrygt å sove på nettene. Dette fører til mye krangling. Derfor bruker vi mye tid på samtaler. Vi har rundt 360 løslatelser i året, og derfor flere ukentlige skiftninger på rommene, forteller Gjølstad.

Ordføreren er fortvilet

Sindre Martinsen-Evje, ordfører i Sarpsborg, har lenge jobbet hardt for å få til utvidelsen av fengselet. 28. november 2015 fikk daværende justisminister Anders Anundsen spørsmålet om Ravneberget, men etter dette har ikke kommunen hørt noe mer.

– Kommunen eier anlegget, og vi kan utvide og bygge på Ravneberget mot at staten inngår en leiekontrakt med oss. Kommunen kan investere 17 millioner til prosjektet, med den forutsetning at leiekontrakten forlenges og at det inngås en langvarig leiekontrakt med staten. På denne måten dekkes kostnadene, forteller ordføreren.

Dessverre får ikke kommunen staten til å forplikte seg, og planene har dermed blitt satt på vent. Ordføreren mener det er ingenting å tape på å utvide.

– Det fører jo til at de sikrer arbeidsplassene, reduserer soningskøene og i tillegg gir kvinner bedre soningsvilkår. Dette bør staten satse på, da fengselet i verste fall kan ende opp med å legges ned. Sarpsborg kommune har vært klare de fire siste årene, og det forundrer meg at man ikke bare kan gå videre med leieavtalen, fortsetter han.

Kjønnsforskjeller

Ordføreren mener det er trist at forholdene er som de er, både for de ansatte og de som skal sone der.

– Jeg er opptatt av likestillingspolitikken, og synes det er urettferdig at menn får enerom på Halden fengsel, mens kvinner må bo på firemannsrom på Ravneberget, sier han.

Ap-politikeren mener det gir kvinnelige innsatte dårligere utgangspunkt enn menn.

– Kvinner har helt annerledes soningsforhold enn menn. Jeg er for at kvinner og menn ikke skal sone sammen, men det skal være likt. Kvinner i fengsel er ofte kvinner som har havnet på skråplanet og fått en dårlig start på livet. Det innebærer ofte sorg, og mange er mødre. Det er mye rus og psykiatri. Det skal ikke være slik at kvinner skal ha et dårligere utgangspunkt enn menn, avslutter han.