Annonse

- Vi må beholde to science-linjer

Det er med skuffelse også Høyre registrerer at Østfold Fylkeskommune velger å redusere tilbudet ved science linjen i Sarpsborg.

Annonse
Sarpsborg24

Av: Marit Kildedal, leder Sarpsborg Høyre

Skolepolitikere, hva holder dere på med?

Dette spør unge Ole Josef  Pinaas i en kronikk.

Det er med skuffelse også Høyre registrerer at Østfold Fylkeskommune velger å redusere tilbudet ved science linjen i Sarpsborg.

I likhet med andre kommuner i Østfold har også Sarpsborg i lang tid slitt med dårlige resultater i naturfag og matematikk på videregående nivå sammenlignet med andre fylker i landet.  Sciencelinjen på Grålum har vært en betydelig inspirasjonskilde for elever som ønsker å lære mer om teknologi, naturfag og hvordan dette anvendes i næringslivet.

Verdien av linjen er stor, det setter fylket på kartet som en vitenskapsbevisst region og er med på å løfte kvaliteten også i de ordinære videregående skolene. Evne til nytenkning, vilje og lyst til forskning og utvikling av ideer er verdier som regionen sårt trenger, og som i større grad enn andre steder frontes av sciencelinjen.

Å legge ned en av to klasser medfører at mange elever oppfatter nåløyet som enda trangere enn før, og færre elever vil nok føle motivasjon for å strekke seg litt ekstra på ungdomsskolen i håp om å kvalifisere seg til opptak.
Sarpsborg som kommune er i ferd med å bli av-industrialisert. Det er altfor få teknologiselskap i kommunen vår. Av tunge industrilokomotiv er det omtrent bare Borregaard igjen. I likhet med andre teknologistyrte bedrifter reduseres også arbeidsstokken i Borregaard til fordel for automatisering, datastyring og robotisering. Denne utviklingen lar seg selvsagt ikke stanse med politiske og desentraliserende vedtak slik Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de vil fronte i valgkampen 2017. For å henge med i en globalisert konkurranse må teknologidrevne selskaper hele tiden lete etter nye måter å effektivisere driften på. Utdannelse og kompetanse er selve motoren i en slik prosess.

Sarpsborg som kommune er således i en spesielt sårbar stilling. Kommunen har i lang tid ikke vært særlig attraktiv for kapitalsterke krefter, snarere tvert imot. Andelen av innbyggere som enten er på sosiale tiltak eller jobber i lavtlønnsyrker er høy, og det er lite som tyder på at den politiske ledelsen av byen har virkemidler tilgjengelige for å snu trenden.

Kommunens utgifter til sosiale tiltak må forventes å øke i tiden som kommer, andelen av mennesker i kunnskapsintensive bedrifter reduseres – og dermed også kommunens skatteinntekter.

Kort sagt – kaka blir mindre og det blir flere som skal ha.

Sarpsborg kommune har ingen imponerende resultatliste å vise til når det gjelder samarbeid med det private næringsliv og stimulering av teknologi-intensive bedrifter. Det virker som om de i større grad baserer dekningen av sine utgifter på statlige overføringer. Det er vel få som innerst inne tror at dette er en fremtidsrettet vei for en kommune som ønsker å være en arena der unge og voksne lykkes – med et privat næringsliv som forandres så fort som det gjør i dag.

Grunnlaget for en generasjon av kompetente og vitenskapsinteresserte arbeidstakere legges allerede på ungdomsskolen, og spesielt på videregående. Ungdom som tar en akademisk utdannelse har lite å komme hjem til i Sarpsborg sett i forhold til andre kommuner av samme størrelse, og man kan forvente en utarming av intellektuell kapital i tiden som kommer.

Resultatet blir en arbeidsstokk som i større grad enn andre kommuner er sysselsatt i det offentlige, i service- og håndtverksbedrifter. Selvsagt må vi ha dyktige og kompetente mennesker i alle disse leddene, men for å henge med i konkurransen om mennesker som kan ta ansvar i avanserte gründerbedrifter eller i utvikling av eksisterende teknologi vil kommunen måtte fremstå langt mer attraktiv enn hva den er i dag. Sciencelinjen fronter en innovativ, problemløsende og kunnskapsbasert tenkemåte som er med på å øke oppmerksomheten rundt vitenskap og naturfag blant ungdom.

 Vi må tiltrekke oss de menneskene som kan og vil drive kunnskapsintensive bedrifter fremover – ikke støte dem fra oss slik vi gjør nå, ved å vise dem at science-klasser er salderingsposter på fylkets skolebudsjett.

Sarpsborg Høyre er bekymret for den negative trenden byen vil stå overfor om ikke kursen endres og at det satses mer på naturfag/IT og matematikk blant ungdommen. Selvsagt skal det satses på disse fagene i de vanlige klassene også, men sciencelinja fyller en viktig rolle som motivator for de som ønsker å strekke seg litt ekstra, samtidig som skolen går i bresjen for nye undervisningsmetoder. Så langt har vi ikke sett noen tall fra fylket på hvordan de innsparte kronene fra nedleggelsen av en science klasse skal brukes i de andre videregående skolene. Med andre ord så vet vi hva vi har, men ikke hva vi får.

Nedleggelse av en klasse på sciencelinjen er å rive ned enda en stein i det fundamentet som skal holde kommunen konkurransedyktig og i stand til å yte innbyggerne den service de har krav på. Kommunen trenger inntekter fra næringslivet, og næringslivet trenger kompetanse. Nå sages ett av de beina av som næringslivet trenger for å stå stødig fremover.

Sarpsborg Høyre mener derfor vi må opprettholde to klasser ved science-linjen videre!

 

Annonse