Sarpsborg

Sarpeindustrien kan miste 1.000 arbeidsplasser

Kutt i CO2-kompensasjon kan bety slutten for svært mange industriarbeidsplasser i Sarpsborg. Det bekymrer.

Av Sofie A. Lysø

LO og de tillitsvalgte på Borregaard er meget bekymret for industriarbeidsplassene som kan bli flagget ut når CO2-kompensasjonen blir innskrenket. I alt 11.000 industriarbeidere jobber i bedrifter som får CO2-kompensasjon – nærmere 1.000 av dem på Borregaard og Nordic Paper i Sarpsborg.

Fredag ble det avholdt møte hos Borregaard Fagforening, der stortingskandidat Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) og representanter for LO var til stede.

– Jeg er ikke villig til å stå og se på at store innfall får Borregaard til å gå nedenunder på grunn av dette. Dersom innskrenkingen av kompensasjonsordningen blir et faktum, vil det være en stor belastning, sier en rystet LO-leder i Sarpsborg, Finn Solberg.

Kompensasjon siden 2012

Norsk kraftkrevende industri har fått CO2-kompensasjon siden 2012. Formålet med kompensasjonen er å kompensere norsk industri for økte kraftpriser. Dette er en følge av EUs klimakvotesystem, og på denne måten skal faren for karbonlekkasje reduseres. EUs kvotedirektiv og statstøtteregler må være utformet for at denne ordningen skal kunne videreføres etter 2020. Revisjonen av EUs kvotedirektiv er nå under behandling i Europaparlamentet.

– Det har lenge vært diskutert i forhandlingene til Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen rundt kvotesystemet fra 2021 til 2030. Dersom forslaget om nedtrapping av CO2-kompensasjonen etter 2020 blir vedtatt, kan det gi store konsekvenser for norsk kraftkrevende industri, sier LOs distriktssekretær i Østfold, Ulf Lervik.

Hovedtillitsvalgt for Borregaard, Arundel Kristiansen er bekymret for industrigiganten.

– Borregaard er hjørnesteinsbedriften i Sarpsborg, med 760 ansatte. Men Borregaard genererer også mange arbeidsplasser rundt og er en leveranseindustri. Mange av disse kan miste arbeidsplassene sine, påpeker han.

– Politikerne må våkne

Høyre og Frp stemte ned Aps forslag i industrimeldingen i juni, om minst 75 prosent kompensasjon også etter 2020.

– De viste til at dette er et spørsmål som avgjøres av EU. Vi frykter at regjeringen og klimaminister Helgesen igjen setter seg på tilskuerbenken, i stedet for å kjempe for norske industriarbeidsplasser i Brussel. Dette er avgjørende for norsk industri, sier Lervik.

Stortingskandidat Elise Bjørnebekk-Waagen er provosert over innskrenkingsvedtaket, og er villig til å kjempe for saken.

– Dette er en viktig sak å kjempe for, og jeg skal sørge for å holde saken varm, lover hun.

– Jeg håper at politikerne kan se alvoret i dette. For Borregaard, Nordic Paper og andre industribedrifter rundt om i landet, er det viktig å ha stabile rammevilkår. Dette gir ingen form for trygghet. Denne saken skal løftes utover høsten. Politikerne må våkne opp, og jobbe inn mot EU.

Ønsker regjeringsskifte

Ikke overraskende, ønsker Finn Solberg i Sarpsborg LO en annen regjering fra høsten – en regjering han kaller mer industrivennlig.

– Jeg ønsker meg et mer næringsvennlig parti, poengterer Solberg.

– Dette her danner ikke et stabilt næringsliv. Vi er nødt til å kunne bevare gode klimabedrifter og kunne bruke kompetanse. Her er vi et land med verdens mest omstillingsdyktige industri, legger han til.

– Vi trenger et regjeringsbytte, der vi i industrien kan bli hørt, skyter Lervik inn.

– Norge har verdens mest klimavennlige industri og blant de laveste utslippene i verden. I årene som kommer vil Norge trenge større industriproduksjon, slutter han.

Mer fra Dagsavisen