Rørt av alle barnesmilene

Hvorfor takket du «ja» til å være leder av Olavsdagene?

– Det er et enkelt spørsmål. Det er utrolig spennende og variert. Jeg er stolt av å kunne lede en festival som formidler Sarpsborgs historie til barn og unge.

Har du et spesielt forhold til Olav den hellige?

– Som sarpepatriot får man et forhold til Olav den hellige. Men ved å jobbe med Olavsdagene har jeg lært mer om han som person, samt om Olav sin historiske betydning i Norge og på verdensbasis.

Hva liker du best med det å være leder for festivalen?

– Det må være samarbeidet og samholdet. Jeg får blant annet muligheten til å bli kjent med skuespillerne til teateroppsetningen som fremføres hver kveld. I tillegg er det mange frivillige som jobber under festivalen. Olavsdagene får også mye besøk av vikinglag fra Europa, og i år også fra Canada. Som du skjønner er det veldig sosialt. Jeg må også trekke fram det å stå ved utgangen ved stengetid og se alle smilene til ungene som er på vei hjem. Det er også ekstremt rørende.

Hva liker du minst med det å være leder for festivalen?

– Det er et enormt apparat. Det tar lang tid å rigge i stand til én helg. Man må gjøre alt fra å felle trær til å bygge gjerder. Men verst av alt er å rigge ned.

Har du lyst til å være leder neste år?

– Ja, helt klart! Styret jeg jobber med har store planer for Olavsdagene i framtida, så jeg håper ikke dette blir det fjerde og siste året jeg er leder for festivalen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det må være «Emil i Lønneberget». Jeg har alltid vært stor fan av Astrid Lindgren som forfatter. Jeg liker hvordan hun tar barn på alvor.

Hva gjør deg lykkelig?

– Toppen av lykken er å kunne spise rekesmørbrød med ungene mine på en solfylt sommerdag.

Hvem var din barndomshelt?

– Da er vi tilbake til Lindgren sin verden igjen. Det var Mio fra «Mio, min Mio». Han var en tøff unge som jeg virkelig så opp til.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg mat som inneholder altfor mange kalorier.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det er to ting. Dersom jeg kan gå i demonstrasjonstog mot en enkeltperson, så må det være Sylvi Listhaug. Jeg er også villig til å gå i demonstrasjonstog mot Israels okkupasjon av Palestina.

Er det noe du angrer på?

– Ja, jeg angrer på at jeg kjøpte en radiostyrt bil til 2.000 kroner i en alder av 32. Helt siden jeg var liten har jeg drømt om å kunne eie en. En dag tok så jeg tok turen og kjøpte det, men det var litt for sent... Det var skuffende kjedelig. Jeg skulle ønske jeg faktisk fikk det da jeg var syv år.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg ville helst stått sammen med Olav den hellige, men dersom jeg må nevne en som lever i dag, så må jeg si Kåre Willoch. Han er en utrolig smart og reflektert mann.