Nekter fullt innsyn om tvang

Det var i fjor at VG-journalistene Mona Grivi Norman og Synnøve Åsebø avslørte grove overtramp i beltelegging av pasienter ved norske sykehus, noe som i ettertid har nådd norsk myndighetsnivå. Tirsdag ble de under Skuddårsseminaret i Drammen tildelt årets pris av Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern.

Sladdet viktig informasjon

I jakten på det fulle bildet på tvangsbruken i psykisk helsevern, har VG klaget inn seks sykehus, deriblant Oslo Universitetssykehus, Ahus og Sykehuset Østfold, for å holde tilbake informasjon.

– SØ har gitt oss innsyn i sin tvangsprotokoll, men den er sladdet slik at det ikke er mulig å få ut samme statistikk som ved de andre sykehusene. Datoer og tider er sladdet, noe som gjør at vi ikke klarer å skille de enkelte belteleggingene fra hverandre. Det gjør det umulig å vite hvor lenge en beltelegging har pågått, forklarer Norman til Dagsavisen Østfold.

VG klaget først til helsedepartementet da avisa ble nektet innsyn av SØ, og fikk medhold. Nå har VG klaget videre til Sivilombudsmannen fordi avisa er gitt bare et begrenset innsyn. Klagen ble ferdigbehandlet i går, men uten at innholdet er gjort kjent for Dagsavisen ennå.

– Vi mangler full oversikt over flere sykehus. Det er ingen grunn til å tro at det står noe bedre til hos SØ enn andre steder. Og vi vet etter en rekke intervjuer hvor store traumer metoden skaper, så det er viktig å få kartlagt dette ordentlig, mener Norman.

Pasientvern

Kommunikasjonssjef Bjørn Hødal ved SØ oppgir pasientvernet som den viktigste grunnen til avslaget på fullt innsyn. I en kronikk i VG i desember, argumenterte Hødal og sykehusjurist Jostein Vist for dette under tittelen «Vi har ingenting å skjule, men 69 pasienter å verne».

– Vi mener vi ikke får anonymisert pasientene godt nok bare ved å sladde navn. Klokkeslett for beltelegging kan være sporbart. Dette handler om grunnleggende tillit mellom pasient og behandler, som er ekstra viktig i psykisk helsevern. Uten at pasientene kan føle seg helt trygge på det, er vi redd pasientene ikke åpner seg nok til at legene kan ta beslutninger på et godt nok grunnlag. I verste fall vil pasienter også unngå å oppsøke helsehjelp.

– Betyr det at dere mener andre sykehus har brutt taushetsløftet ved å gi fullt innsyn?

– Det spørs på sykehusenes størrelse og antall pasienter. Vi har ingen bastant mening om det. For vår egen del var det en bekymring, svarer Hødal.

– Vil skape presedens

Da VG startet opprullingen av belteleggingssakene, var SØ et av sykehusene som hadde rapportert et riktig antall bruk av tvangsinnleggelser, påpeker Hødal, og understreker:

– Vi har full respekt for det journalistiske oppdraget og jobben VG her har gjort.

En ytterligere konsekvens SØ frykter ved å åpne helt opp, er at fullt innsyn vil skape presedens, og at det ikke bare er profesjonelle aktører som VG som vil kunne kreve innsyn.

– VG hadde god grunn til å be om innsyn, men etter offentlighetsloven kan man be om innsyn uansett motiv. Vi er bekymret for personvernet om vi ikke engang kan nekte uvedkommende privatpersoner innsyn i journalopplysninger, forklarer Hødal.

Han er samtidig klar på at åpenhet er viktig for SØ.

– Da direktør Ebbesen startet her, ble vi det første sykehuset i Norge til å publisere de såkalte 3.3-meldingene åpent på våre nettsider, hvor vi er ærlige om feil som blir begått. Nå må alle gjøre det, men vi er fortsatt et av få sykehus som går detaljert ut med enkeltsaker. Vi har ingenting å skjule, sier Hødal.