Sarpsborg

Lakseoppgang i elva

Det knyttes stor spenning til høstens oppgang av laks nedenfor Sarpsfossen etter tre år med utsetting av fisk.

Bilde 1 av 2

Av Tommy Charles Olsen

For fem år siden sto det nye stamfisk- og settefiskanlegget klart. Etter fire års innsats med stryking av stamfisk, stell av yngel, oppfôring og utsetting av ungfisk, vil man i år kunne se hva innsatsen er verdt.

– Vi har hver vår satt ut både yngel, som skal vokse en stund i elva, og sjøklar smolt. Iberegnet utsett denne våren snakker vi om til sammen cirka 80.000 smolt og en halv million yngel, forteller Kjell Cato Strand, leder for Nedre Glomma Og Omland Fiskeadministrasjon (NGOFA), som driver med fiskepleie og salg av fiskekort i Aagaardselva og Glomma.

Med Borregaard og Hafslund i ryggen, og etter tusenvis av dugnadstimer, har NGOFA klart å gjennomføre en storstilt redningsaksjon for sarpelaksen.

– Vi er veldig spente på årets laksesesong, da får vi et riktig inntrykk av hvordan utsettingen av fisk fungerer eller om det i tillegg må andre tiltak til, sier Strand.

Unik stamme

Fra gamle kilder berettes det om enorme mengder med laks under Sarpsfossen, og i mange år har den tynnslitte bestanden klart seg brukbart – på tross av forurensning og regulering av elva. Den lakseførende strekningen av Glomma nedenfor Sarpsfossen er kort sammenlignet med andre lakseelver, men elva har i mange år vært til stor glede for tålmodige lokale laksefiskere.

De siste årene har imidlertid fangsten gått nedover, og det har vært tilløp til krisestemning blant de lokale fiskerne.

En av pådriverne og ildsjelene i arbeidet er Kjell Cato Strand.

– Genetisk kartlegging viser at sarpelaksen er unik. Den skiller seg genetisk fra laksen i Aagardselva. Vi er derfor bekymret, stammen kan gå tapt for alltid. Det må ikke skje, understreker Strand, som etter mange års varsling og bekymring for fem år siden fikk Borregaard og Hafslund med på spleiselaget for å bygge et klekkeri til ni millioner kroner. I dette klekkeriet benyttes kun lokal fanget villfisk, og all stamfisk gentestes mot eventuelt innslag av oppdrettsfisk, før den tas i bruk i avlsarbeidet.

– All sjøklar fisk blir finneklippet så vi kan kjenne den igjen, men fangstene er ikke store. Vi håper nå at det står fisk i sjøen fra tidligere årganger, som denne høsten vil komme hjem, forteller Strand.

Kritisk grense

Det er to forhold sarpelaksen sliter med. Det ene er forurensning av elvebunnen, og det andre er at yngelen blir strandet. Denne kombinasjonen gjør at bestanden med tiden har vært under kritisk grense. Forskning har vist en sterk lokal forurensning, som har gjort det nærmest umulig for fisken å finne gyteplasser. Bunnen er dekket av bakteriekolonier, også kalt lammehaler. Samtidig fører styring av turbinene til at elva går opp og ned som en jojo. I løpet av minutter kan store partier av elva tørrlegges. Yngelen, som lever på grunna, rekker ikke å reagere og komme seg ut i hovedløpet før den blir strandet og kveles.

– Det har vært år der forskerne praktisk talt ikke har funnet yngel i elva. Derfor trenger laksen hjelp, forklarer Strand.

Fordi laksen selv velger å være ett, to eller tre år i sjøen før den setter kursen hjemover, har det vært vanskelig å vurdere om tiltakene har gitt suksess.

– Uten klekkeriet hadde laksen stått på bar bakke. Dette kan bli et merkeår for sarpelaksen, slutter Strand.

Mer fra Dagsavisen