Annonse
Robert Nilsen

Intriger og fraksjoner skapte Sarpsborg 08

I morgen, på fotballens festdag i Norge, spiller Sarpsborg 08 eliteseriekamp mot Lillestrøm.

Annonse
Sarpsborg24

Av: Paul Norberg

Moss FK, som spiller i 3. divisjon, møter Sprint/Jeløy, mens Fredrikstad FK møter Jerv til bunnoppgjør i 1. divisjon.

I Moss får vi et byoppgjør mellom MFK og Sprint/Jeløy. Spennende nok lokalt, men likevel et hav unna den tilskueroppslutningen og oppmerksomheten som eliteserielagene får på fotballens festdag. Dette illustrerer en del av forskjellene på det å være på toppnivå i fotballens verden til å havne i kategorien «breddeidrett». Da Moss Fotballklubbs kamp mot Østsiden 7. mai ble vist på Eurosport, så ble kampen markedsført som «breddekamp». Og i 2017 er det hele 30 år siden Moss FK vant seriemesterskapet i Norge, med legenden Einar Jan Aas som frontfigur på laget. Kan Moss FK lære noe av satsingen på elitefotball i Sarpsborg?

Det store skillet i Østfoldfotballens kom i 2010. Da rykket Sarpsborg 08 direkte opp i eliteserien. Fredrikstad FK rykket også opp etter å ha seiret i kvalifiseringen til toppdivisjonen. Mens Moss FK rykket ned i 2. divisjon. Sarpsborg 08 brukte litt tid på å stabilisere seg på toppnivået, men fra 2013-sesongen har klubben befestet sin posisjon som eliteklubb.

Men det har vært en lang vei for Sarpsborgfotballen å komme seg til dette nivået. Mange klubber i regionen konkurrerte om spillerne, og i forrige ukes artikkel beskrev jeg den mørke situasjonen fra midten av 1970-tallet og mot år 2000. Noen år etter, nærmere bestemt i 2006, var det Fotballklubben Sparta Sarpsborg som var toneangivende i byen. De hadde rykket opp til 1. divisjon, eller Adeccoligaen, som den offisielt het. Sparta var best i byen.

Det var på denne tida at arbeidet med å sikre Sarpsborg et eget eliteserielag tok form. Forfatter Jon Henriksen, som også var styreleder i SFK, har beskrevet denne prosessen i sin bok «Sarpsborgfotballen 105 år». Samarbeidsdrøftingene var ikke preget av et brennende ønske om å bygge et nytt elitelag. Og mye foregikk ved uformelle kontakter, litt fraksjonering. Noen gikk bak ryggen på sine egne styrer, og noen trakk seg fra forhandlingene underveis. Likevel greide initiativtakerne til slutt å snekre sammen en forhandlingsløsning som resulterte i det som i dag er suksessklubben Sarpsborg 08.

I 2005 spilte både Sarpsborg FK og Sparta i 2. divisjon. Sparta rykket opp til 1. divisjon med hele 64 poeng, mens SFK havnet på 10. plass, med 28 poeng og var tre poeng fra nedrykk til 2. divisjon. Det var altså Sparta som det den «sterke part» i en eventuell storsatsing. Før 2006-sesongen fikk SFK napp på tre nye spillere fra Sparta, og måtte betale Sparta 140.000 kroner for dem. SFK hadde ikke penger. Og Sparta trengte pengene for å stå sterkest mulig rustet til spill i 1. divisjon. SFK fikk til slutt ordnet med et privat lån, slik at spillerne ble klare til seriestart, og Sparta fikk sine penger.

Men den økonomiske situasjonen hadde vært prekær i lang tid i SFK, og Jon Henriksen skriver i sin bok at « SFK hadde levd på stor fot lenge». Sparta hadde også behov for å styrke økonomien sin, og en dag satt Henriksen og Lars Malmberg fra Sparta seg sammen. Og de begynte i det stille å jobbe for en felles løsning, der også SFK var en del av samarbeidet. Dette var ingen enkel sak, for i SFK var et fotballsamarbeid med erkefienden Sparta et fyord.

Men de uformelle samtalene fortsatte, og flere ble etter hvert involvert. Blant annet Finn Johansen, som er æresmedlem i SFK. «Uten involvering fra Finns side vil samarbeidet bli vanskelig, kanskje til og med helt umulig», skriver Jon Henriksen. Etter en tid hvor flere sentrale personer gikk bak ryggen på styret i SFK, ble det nødvendig å informere hovedstyret i SFK. Styret aksepterte det som hadde skjedd, og det ble opprettet et forhandlingsutvalg. Saken ble ikke protokollert, og journalist og redaktør Jon Henriksen gikk med på å holde alt hemmelig. Ingen ønsket forstyrrelser fra enkeltmedlemmer eller fra media. Det var først i juni 2006 at SFK og FK Sparta Sarpsborg fortalte mediene at det forelå en intensjonsavtale om samarbeid. Dette var den første i rekken av flere avtaler. Sommeren 2006 ble hektisk, og det ble gjennomført fire formelle møter og en rekke uformelle samtaler på den tida de fleste nordmenn avvikler sin sommerferie.

I boka si gjør Jon Henriksen et poeng av at styreleder Robert Nilsen i IL Sparta ikke deltok på et par av sommermøtene. Men det kommenterer Nilsen slik:

– Jeg ble ikke invitert. Jeg tror at de som deltok så det som en fordel å finne en løsning selv, og deretter trekke med meg. Men det er viktig å være klar på at det var Fotballklubben Sparta Sarpsborg som satt med de beste kortene. Vi hadde et fotball-lag i den nest øverste divisjonen. Vi hadde en langt bedre økonomi enn SFK, og vårt styre og medlemmer var positive til å finne en ny fotball-løsning i Sarpsborg. I SFK var det stor skepsis, og klubben forsøkte en periode å ri to hester samtidig. Mens de forhandlet om en felles elitesatsing, så vurderte SFK-styret også å blåse liv i Sarpsborg Fotballklubb AS, og flytte A-lagssatsingen dit.

Robert Nilsen forteller at han på et møte ble irritert på SFKere som ikke kunne få bestemt seg. Han ga klar beskjed om at «nå går toget. Skal dere være med oss, så får det bli nå».

– Denne holdningen ble oppfattet som arrogant, men det var nødvendig å gi klar beskjed, ellers ville vi aldri ha kommet videre, sier Robert Nilsen. Og det viste seg at det nå ble sterk framgang i forhandlingene. Planer ble lagt, og viktige premisser for hvordan en eliteklubb skal drives, ble etter hvert fastsatt. Og 16. september 2007 ble det signert en avtale, som i dag kan regnes som grunnlaget for dagens Sarpsborg 08. Før 2008-sesongen trakk Sparta A-laget sitt og ga 1. divisjonsplassen plassen til en ny klubb som først ble hetende Sarpsborg Sparta, men som fra 2009-sesongen fikk navnet Sarpsborg 08.

Jon Henriksen avslutter sin bok med følgende hjertesukk: «Det er godt det hele er over. Jeg unner ikke min verste fiende å gå i gang med en ny forhandlingsrunde om samarbeid. Hvis vi ikke lykkes denne gangen, frykter jeg at alt håp er ute».

Annonse