Debatt

Hva ligger under jernbanedebatten i Fredrikstad og Sarpsborg?

Om Samferdselsministeren bekrefter at man kan få utrede både Y og S, og gjerne to traséer til, så tror vi at noen febrilsk vil arbeide for at Rolvsøy uansett ikke blir tatt med. Det er dette som nå røpes på en svært tydelig måte.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Ståle Solberg, gruppeleder Sarpsborg KrF og Styremedlem Aksjon Rett Linje

«I-en og Y-en gikk en tur på byen. Der møtte de J-en, men vil ikke se'en.» I kan stå for "innom alle byene". Y er Y - linja, mens J er "Ja til rett linje over Rolvsøy". Hvorfor er man redd for ny utredning av Rolvsøy? Dette spørsmålet bør langt flere av Sarpsborg og Fredrikstads innbyggere stille seg.

Om Samferdselsministeren bekrefter at man kan få utrede både Y og S, og gjerne to traséer til, så tror vi at noen febrilsk vil arbeide for at Rolvsøy uansett ikke blir tatt med. Det er dette som nå røpes på en svært tydelig måte. Ap i Sarpsborg vil ha S, men de vil for alt i verden ikke at Rolvsøy utredes på nytt. For å sikre at det ikke skjer aksepterer de at Y utredes. Om Rolvsøy er det dårligste av alle alternativene vil det jo en ny utredning vise nettopp det. Hva er man redd for?

Bane Nor har trolig ingen store innvendinger mot å måtte forsvare hvorfor de i 2012 anbefalte S fremfor Y. Det ble gjennomført en prosess der Sarpsborg bystyre, som er planmyndighet for traseen i Sarpsborg, ble tatt med på høring. Y er dyr og har store ulemper. Bane Nor vil ha langt større utfordring med å forklare hvorfor Rolvsøy ble valgt bort i 2011. Bystyret i Sarpsborg ble ikke involvert. Bane Nor fikk uriktige meldinger om at Sarpsborg kommune ikke ønsket Rolvsøy.

Dette er trolig kun en liten del av forklaringen på motstanden mot en ny vurdering av Rolvsøy. Det er flere aktører som motarbeider ny vurdering av Rolvsøy. Det er trist å se hvordan saken utvikler seg.

Fredrikstad bidro til at Rolvsøyalternativet ble fintet ut. Så har Aksjon Rett Linje (ARL), med svært liten formell makt, men med argumenter og vesentlige innvendinger mot prosessen, klart å puste liv i debatten igjen. Så blir Rolvsøyalternativet fintet ut i Sarpsborg. Nå kan det stå mellom Y og S.

Innholdsredaktør i FB Jon Jacobsen har den 16. januar på en saklig måte påpekt en rekke uheldige sider ved Y. Den tar mye dyrket mark og vil fortsatt ødelegge Tarris og Olavsvollen. Men det er en god løsning for utlandstrafikk. Den gir kort reisetid Oslo - Halden - Gøteborg. Den vil gi rett linje for gods Gøteborg - Oslo. Reisetid er viktig også for gods. Kapasiteten for gods øker når hvert togsett rekker flere turer per dag/uke. Det blir plass til flere tog. Dette er viktige faktorer for å nå klimamålene. Y er bedre enn S i forhold til mer nasjonale interesser. Hva om det blir Y løsningen?

Men dette er en katastrofalt dårlig løsning for Fredrikstad. Velges Y har Fredrikstad blitt fintet ut. Og så? Fredrikstad har en rekke saklige innvendinger mot Y. Og så? Problemet er at det er litt sent å komme med krav om at man skal ha en ryddig, faktabasert, saklig, åpen og demokratisk prosess eller rettferdig løsning for Nedre Glomma.

Bare for å nevne det. Med Rolvsøyalternativet ville Fredrikstad fått to IC avganger retning Oslo fra ny stasjon på Grønli på gammel trase, og to IC avganger retning Oslo fra Rolvsøy pr time, jfr. Bane Nor sin beskrivelse i 2011. Fredrikstad ville videre ha sluppet 40 godstog gjennom byen per døgn fra ca. 2030 som de får med S linjen. Fra Fredrikstad retning Sarpsborg og Halden kunne det blitt utviklet lokal skinnegående trafikk jfr. utviklingen i Bergen. Dette alternativet er fintet ut av Fredrikstad.

Det er bare tøys at Glomma ville blitt stengt, at ny stasjon ville måtte bygges 30 meter over bakken, eller at Fredrikstadmarka ville blitt rasert. Bane Nor har tegnet tunnel under Fredrikstadmarka. Disse argumentene er likevel gode i den forstand at de har virket, men riktige er det ikke. Bane Nor har måttet innrømme at de ikke engang har gjort en beregning av høyden på en stasjon på Rolvsøy.

For ordens skyld. Grunnlaget for å hevde at det blir 40 godstog per døgn er følgende: I Stortingsmelding 300 i 2008/2009 Punkt 10.3.1 Vedtak om NTP, Intercity, korridor 1: Oslo -Svinesund/Kornsjø, heter det "Flertallet vil peke på at det har lenge vært en målsetting å få mer av godstransporten på båt og bane.» Det går 2500 lastebiler over Svinesund per dag. Norge har forpliktet seg til at 30 % i 2030 og 50 % i 2050 skal over på båt eller bane. På side 40 i Bane Nor sin mulighetsstudie fra 2011 heter det: «Et godstog per time og retning, 750 meter, 1500 tonn.» I senere dokument er det oppgitt hvite timer fra midnatt til klokken 05:00. Antall tog vil avhenge av togenes lengde, måloppnåelse i forhold til gods fra vei til bane og volumvekst frem til 2030.

ARL tilbød seg å delta på møtet i Litteraturhuset i Fredrikstad den 11. januar, og fikk en skyllebøtte tilbake. Om noen skulle ønske å komme inn på et mer konstruktivt spor vil ARL stille opp og bidra. Vi kan ikke bidra med noen fasit, men vi kan bidra med våre synspunkter, relevante spørsmål og kunnskap, og ønsker så langt mulig å være saklige og etterrettelige i en ryddig meningsutveksling.

Mer fra: Debatt