Følg kysten – med bil

Av: Morten Abrahamsen

Få, om noen, har kjørt på flere norske veier enn NAFS veibokredaktør Per Roger Lauritzen. Han vet hvordan man kan få mer ut av turen enn bare transport fra A til B.

– I stedet for å kjøre E6 og E18 og andre hovedveier, kan man søke seg ut mot havet.

Han sier man ofte kan få et inntrykk av at Norge bare består av stabbur og stavkirker når man får turtips. Han kjørte på tur langs kysten første gang da han var nygift.

– Det er mange år siden. Vi ville kjøre den ytterste veien i Norge. Oppleve kyst og kystkultur. De fleste i Norge bor jo ved havet, og det mye gammel historie man støter på langs kysten.

Lauritzen forteller at de måtte dele opp denne bryllupsreisen over flere år.

Omveier

– Første sommeren kom vi til Hordaland, etter å ha startet på Østlandet.

De påfølgende årene kjørte de videre rundt landet på veier med sjøutsikt, forteller veibokredaktøren.

NAF Veibok kom ut første gang i 1928 og er under kontinuerlig revidering. Boka er som en institusjon å regne for norske bilister, og ifølge Lauritzen er den fortsatt er like populær, selv om de fleste nye biler har navigasjon.

– Navigasjonssystemer er fine for å finne fram, men de gir jo ikke noe informasjon om stedene man passerer. Publikasjonene våre gir deg en god grunn til å stoppe.

Jevnlig gir NAF også ut tilleggsbøker der de går mer i dybden på enkelte temaer. Som «Norges beste omveier». Her står turen i sentrum, ikke tiden.

Friluftsloven

Når det gjelder telting og overnatting er det allemannsretten som gjelder. Den sier at det er greit å sette opp telt så lenge det er utmark og det gjøres 150 meter eller mer fra bebodd hus eller hytte, og i maks to dager på samme sted.

– Dette gjelder i utmark, og de fleste steder langs veier, i alle fall utenfor byer og tettsteder, er jo det, sier Arild Sørensen, seniorrådgiver i friluftsseksjonen til Miljødirektoratet.

Han sier at det ikke finnes noen spesifikke regler for områdene langs veien.

– Friluftsloven sier man kan parkere i umiddelbar nærhet av vei når det ikke volder skade, men skilt kan regulere dette. Skiltreglene går foran allemannsretten. Men står det ikke noe annet, er det helt greit å parkere på en rasteplass og sette opp et telt i utmark.

Når det gjelder bobiler, sier friluftslovens paragraf 4 at retten til å parkere ved offentlig vei også gjelder disse. Loven om motorferdsel forbyr ferdsel i utmark med motorkjøretøy, så man må holde seg ved veien eller parkeringsplassen. Her er det bare snakk om noen meter.

I tillegg skal man ha paragraf 11 i friluftsloven i bakhodet. Den sier at man ikke skal være til utilbørlig ulempe for andre, og at man skal ta hensyn.

– Ellers har jeg registrert at veimyndighetene ved typiske turistattraksjoner ofte setter opp skilt som forbyr overnatting på parkeringsplasser, utsiktspunkt og rasteplasser. Disse forbudene er nok satt opp for å ramme bobilturister.

– Man slår seg ikke til der andre sitter og spiser, eller på et utkikkspunkt. Her må det brukes sunn fornuft, sier Sørensen.

Horten – Helgeroa

– Kjører du på E18 mot Sørlandet, ta til venstre når du kommer til Kopstadkrysset ved Horten, sier Lauritzen.

Her følger man veien ned til Horten, hvor man så kan man følge fylkesveiene nærmest vannet gjennom Åsgårdstrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og til Helgeroa. Ruten kalles «Vikingveien». Der vil man passere en rekke av funnstedene etter vikingtiden.

– Særlig «vikingskipsverftet» i Tønsberg og Osebergskipet er flott, og Slottsfjellet er jo også et høydepunkt.

Ruten er snaut 10 mil, og kjøretiden vel to timer og et kvarter. Til sammenligning tar strekningen tre kvarter om man følger E18.

Risør – Flekkefjord

Rundt ti mil sør for Helgeroa ligger Risør. Her er skjærgården typisk sørlandsk, med fjorder og holmer. Det gjør at E18 går et stykke inn på land. Tar man av fra E18 rett etter Sørlandsporten og kjører ut mot sjøen, kommer man til Risør. Herfra er det mulig å kjøre på mindre fylkesveier så å si helt til Flekkefjord.

Ifølge NAF Ruteplanlegger tar det vel åtte timer å tilbakelegge strekningen som er på rundt 40 mil. Med andre ord en solid omvei. Følger man E18, vil de cirka 22 milene mellom de to stedene ta vel tre timer.

Her går turen gjennom sørlandsbyene Tvedestrand, Arendal, Fevik, Grimstad og Lillesand. Etter det passerer den gjennom Kristiansand, Mandal, Farsund og ender altså opp i Flekkefjord.

Underveis er det mulig å ta en rekke avstikkere, for eksempel kan man svinge ut mot Brekkestø noen kilometer etter at man har passert Lillesand. Her går veien på en bro over den naturlige båtkanalen Blindleia, som strekker seg fra Lillesand til Kristiansand.

Lauritzen trekker også fra et annet kjent landemerke, det sørligste fastlandspunktet i Norge:

– Man må absolutt besøke Lindesnes.

Bergen – Førde

Fra Bergen til Førde har Lauritzen et forslag som virkelig innebærer fjorder og noen ferger.

Her er det snakk om å kjøre det som kan kalles den «ytre leia».

Fra Bergen går turen via E36 og så inn på fylkesvei 564 mot Salhus, videre på E39 retning Knarvik og så over på fylkesvei 57 og inn på FV 565 ved Knarvik. Så kjøres det mot Austerheim.

Når man kommer dit, er det verdt å få med seg Vardetangen, som er Norges vestligste fastlandspunkt. I samme område ligger Mongstad, Norges største raffineri.

Så er det ferge over Fensfjorden til Leirvåg. Derfra følger man RV 57 til Nordgulen.

Lauritzen trekker fram Gulatinget i Gulen. Her finnes Bård Breiviks installasjon, som er en markering av tingstedet som har historie minst tilbake til vikingtiden.

Så krysses Sognefjorden, og ruten følger riksvei 607 og 65 med havet på venstre hånd.

Strekningen er på snaut 30 mil med en kjøretid på noe under sju timer.

Steinkjer – Kjella

Lenger nord anbefales det å sikte seg inn på fylkesvei 17 etter Steinkjer. Her følger man riksvei 17 retning Namsos. På veien til videre til Kjella anbefaler Lauritzen to avstikkere.

Vikna ligger i Namdalen og består av 6000 øyer, holmer og skjær. For å komme dit følger man riksvei 770 fra Kolvereid og ut til Rørvik. Der er blant annet kystkultursenteret Norveg, som ble åpnet i 2004, tegnet av Guðmundur Jónsson. Bygget ble nominert til den europeiske arkitektprisen Mies van der Rohe-prisen i 2005.

Litt før man kommer til Kjella, svinger man vestover mot Sør Gutvika. Her kan man ta en ferge til Leka. Et sted Lauritzen kaller en «eventyrøy».

Hele turen er på 19 mil, og selve bilturen tar tre og en halv time.

Gamvik – Berlevåg

I landets nordligste og største fylke er det mye kyst. Her mener Lauritzen at en blanding av bil og båt er en god idé. Det kan være korte strekninger i luftlinje mellom stedene, men med bil kan det bli drøyt. Å ta bilen på Hurtigruta i noen strekk mener han er en god måte dele opp turen på.

Øst for Nordkapp ligger Gamvik, som Lauritzen mener er et godt utgangspunkt for en spektakulær biltur til Berlevåg. Her kjører man rundt Tanafjorden. Turen går helt inn til Tana bru og nordover igjen. Strekningen er på 40 mil, og ifølge NAF Ruteplanlegger tar den seks og en halv time.

– Slettnes og Kjølnes er praktfulle fyr langs denne ruten, sier Lauritzen.

Førstnevnte er ved Gamvik, mens Kjølnes er litt øst for Berlevåg.