Annonse
EMOSJONELT: Det kan fort kommme noen tårer fra Ole Heieren Hansen etter cupfinalen i morgen, slik det gjorde da han ble hyllet av publikum og lagkamerater på Sarpsborg stadion etter sesongens siste hjemmekamp.

– Føler meg som sarping

Det blir en følelsesladet dag for Ole Heieren Hansen (30) når han og resten av Sarpsborg 08 inntar Ullevaal stadion for å hente cupgullet hjem til Olavs by i morgen.

Annonse
Sarpsborg24

– Det blir selvfølgelig det største, og når det først skal være over kan man ikke se for seg en bedre avslutning. Det er én ting som står i hodet mitt, og det er å vinne, sier Ole Heieren Hansen om muligheten til å sette punktum etter 13 år i Sparta Sarpsborg og Sarpsborg 08 – med et cupgull.

Årets sesong har vært trøblete for lagkapteinen, og i oktober ble det klart at han ikke får ny kontrakt i Sarpsborg 08. Han er ærlig på at motgangen har vært tøff.

– Jeg kom skjevt ut med en trøblete akilles, som har ligget latent ganske lenge og som blomstret opp igjen i januar, slik at jeg mistet en god del av oppkjøringen. Så har «guttane» levert til 10 i karakter, og da er det ikke så mye å si på at det har blitt lite spilletid. Men drømmen for alle fotballspillere er selvfølgelig å få være med og bidra på banen.

– Gnisten er der

Nettopp derfor er han sulten på å fortsette fotballkarrieren et annet sted, for å bevise at han har mer å gi.

– Hvis det skulle ende med cupgull og bronse i serien er det helt perfekt, men ikke for min egen del, fordi jeg ikke føler jeg har fått bidratt nok de to siste årene til å se på det som en ordentlig god avslutning på karrieren. Lysten og gnisten er der, og jeg er veldig positiv til å ta noen år til, sier han om framtida.

Men som nybakt tobarnsfar har også familiesituasjonen innvirkning på Hansens neste steg, og hvis det rette tilbudet ikke dukker opp kan det derfor også hende at han trapper ned som fotballspiller og finner seg en sivil jobb.

– Jeg har en sivil jobb jeg kan gå til, og det er selvfølgelig veldig deilig å kunne ha den sikkerheten, men det har vært interesse fra flere fine klubber. Det har gitt meg en liten boost, selv om jeg har sagt til dem som har forhørt seg at jeg drøyer det til cupfinalen er over for å prøve å ha hodet på rett plass.

– Spilletid er viktig, hvis ikke er det ikke nødvendig å satse videre. At det vil være en konkurransesituasjon er naturlig, men jeg bør i alle fall føle at jeg er i nærheten av å kunne bidra, fastslår han.

Byttet by

Å bli værende i Sarpsborg 08-systemet som ansatt og ikke spiller, er foreløpig ikke i tankene hans, selv om det absolutt ikke er noe ondt blod mellom han og ledelsen.

– Jeg kommer til å vise ansiktet mitt på Sarpsborg stadion, men i første omgang blir det som tilskuer. Lysten til å spille fotball er fortsatt såpass stor, og hvis jeg skulle gått der nede i en jobb og kikket ut på guttane som får lov å spille fotball hver dag, tror jeg det hadde gitt meg en negativ følelse, en misunnelse. Så får vi se om det er noen muligheter senere, men jeg har gitt klubben beskjed om at det ikke er aktuelt nå.

Fredrikstad-gutten tok i sin tid turen til naborivalen for å gå toppidrettslinja ved St. Olav videregående skole, og siden har han blitt værende.

– Jeg var en del av byprosjektet og var på FFK-kamper da jeg var yngre, som veldig mange andre. Det var klubben min da jeg var tenåring, men etterhvert som jeg fikk mer kjennskap til Sarpsborg er det en by jeg har trivdes veldig godt i fra starten av, og som jeg er veldig glad for at jeg valgte å flytte til. Jeg har fått en utrolig fin kontakt med byen og folka her, forteller 30-åringen.

– Føler du deg som Fredrikstad-gutt eller sarping i dag?

– Røttene mine er langt ute i skogene i Torsnes, så på papiret er jeg Fredrikstad-gutt. Men nå har jeg jo vært i Sarpsborg nesten halve livet, så akkurat nå føler jeg meg som sarping, innrømmer han.

– Berg-og-dalbane

Han mener det var avgjørende for karrieren hans at han fikk sjansen i daværende FK Sparta Sarpsborg allerede som 18-åring.

– Det var vel egentlig Kenneth Øby, som hadde juniorlaget i Sparta i 2005, som lurte på om jeg ville komme opp og prøve meg på A-lagstreninger. Det gikk bare noen dager før Kai Andersen (A-lagstrener, journ.anm.) sa han ville ha meg med i stallen. Den tilliten gir meg nesten frysninger når jeg snakker om det, for det var helt rått å få den beskjeden og være med på opprykk til 1. divisjon allerede første sesongen.

– Jeg spilte vel 23 av 26 kamper, så jeg fikk en «flying start». De gutta der har jeg mye å takke for.

Når han blir bedt om å trekke fram sitt beste og verste minne fra årene i Sarpsborg-fotballen, er det ett år som peker seg ut i begge kategorier.

– Jeg var fryktelig langt nede da Conny Karlsson ga seg sommeren 2009. Jeg hadde enormt stor respekt for han, og husker jeg satt og gråt i gangene på Stadion. Vi slet stort med økonomien og alt var skakkjørt, så det skjedde mye i 2009. Det halvåret fra sommeren til vinteren var en berg-og-dalbane.

Ikke mange måneder etter skjedde nemlig det midtstopperen karakteriserer som vendepunktet for klubben.

– Kvaliken mot Fredrikstad, der vi som en bittelillebror skulle ut og teste oss mot de store gutta. Supporterne stilte opp i hopetall, og det er nok den kampen jeg kommer til å huske best. En helt fantastisk ramme rundt og selvfølgelig også det at vi klarte å vinne. Det var helt rått, og var startskuddet for oppturen vi skulle få senere.

Roser byen

Hansen mener både flaks og dyktighet har gjort Sarpsborg 08 til en klubb å regne med i Fotball-Norges ypperste selskap.

– Jeg tror jeg kan si at vi har vært litt heldige i perioder. Vi slapp et nedrykk fra 1. divisjon i 2007 fordi Raufoss ikke fikk fornyet lisens. Så tror jeg det var sunt at vi ikke rykket opp i 2009, det var mer naturlig og sterkt av oss å klare det i 2010.

– Vi har hatt sunne verdier, og gikk ikke ut og brukte haugevis av penger da vi rykket opp i 2010. Vi gikk ned, men klarte å komme oss opp igjen og har hatt beina godt planta på bakken hele veien. Spillerne, supporterne og næringslivet har jobbet tett sammen fra vi gikk på dørene i 2009, og det er det samholdet i hele byen som jeg tror har gjort at vi er der vi er i dag. Alle unner hverandre godt.

Årets Sarpsborg 08-sesong har overgått de aller flestes forventninger, selv om kapteinen selv skulle ønske han hadde vært en større del av det. Nå ser han fram til å følge klubben i sitt hjerte fra utsiden, og føler seg trygg på at framtida ser lys ut for de blåhvite.

– Det er ikke så lett å få bedre resultater enn vi har hatt i år, men at vi skal klare å fortsette utviklingen og levere nye gode spillere, selge gode spillere og få inn nye penger til klubben, har jeg stor tro på.

Håper på innhopp

Men først har han og laget altså en cupfinale å vinne.

– Særlig utenfra er forventningene at dette er en mye enklere kamp enn finalen mot Rosenborg i 2015, og det kan man jo være enig i. Men det å møte et tøft og robust Lillestrøm-lag 3. desember, litt surt i været og med naturgress under beina, som de er vant til, ser jeg på som en 50-50-kamp som kan bikke begge veier. Jeg håper og tror vi skal vise kvalitetene vi har til å bikke det vår vei.

– Får vi se 08s nummer 13 ute på banen?

– Det er selvfølgelig målet mitt, men det får være opp til treneren som tar ut laget. Nå har vi hatt en sterk ellever som har prestert bra over tid, så at jeg skal inn der er det liten prosentsjanse for. Men jeg håper på et innhopp.

– Det kommer til å bli en fantastisk avslutning, som kan bli veldig bra eller helt perfekt.

Annonse