- Det norske nødnettet er sikkert

Av: Rolf Harald Haugen

Det er Tor Helge Lyngstøl som uttaler seg på et møte i Sarpsborg Tekniske Forening. Han er direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon og har hatt ansvaret for utbyggingen siden starten.

Det norske nødnettet er et digital nett som skal legge til rette for effektiv og sikker kommunikasjon internt i og mellom, politi-, brann- og helsetjenesten. Nettet gir nødetatene et felles kommunikasjonsnett, i motsetning til de tidligere sambandene hvor hver enkelt etat hadde separate, analoge radionett. Den 10. september 2015 var nettet klart til bruk i hele landet. Nødetatene har nå tatt i bruk nettet i alle fylker. I tillegg har rundt 70 andre beredskapsorganisasjoner tatt nettet i bruk. Det er også nylig koblet til det svenske nødnettet, og samarbeidet med svenskene har fungert utmerket.

Det startet i 1995 med forstudier og utredninger. I 2001 ble et pilotprosjekt satt i drift i Trondheim for uttesting. Byggetrinn 1 ble vedtatt av Stortinget i 2006 og ferdigstilt i 2010.
Mens utbyggingen av det landsdekkende nett ble vedtatt av Stortinget i 2011 og satt i drift over hele landet i 2015. Det har da gått 20 år fra man ble enige i Justisdepartementet om at de trengte et nytt kommunikasjonssystem. Lyngstøl har hatt ansvaret for utbyggingsprosjektet fra starten i 1998. Utbyggingen har kostet staten 6 milliarder kroner, og det er brukerne som betaler driftskostnadene.

Det tekniske utstyret består i dag av 2064 basestasjoner, 324 kommunikasjonssentraler og 51500 radioterminaler. Nødnett har en befolkningsdekning på nær 100% og en arealdekning  på 86%. Det er dessuten dekning for helikoptre opp til 8000 fot.

En del såkalte eksperter har gjentatte ganger dømt prosjektet nedenom og hjem, for eksempel at det vil bli en dyr walkietalkie, sier Lyngstøl. Han forteller også at det har vært mye tvil og motstand hos stortingspolitikerne, blant annet på grunn av store kostnader. Men, når det kom til avstemning i Stortinget om å vedta utbyggingen, var det ingen politikere som stemte imot. Og det har vært en del kritikk i media av at nødnettet ikke har hold mål. Men brukerne er klare på at innføring av Nødnett representerer et stort framskritt, hevder Lyngstøl.

- Siden starten har nødnettet oppført seg meget tilfredsstillende. Basestasjonene er koblet sammen med doble linjer, slik at hvis en linje skulle bli blokkert på grunn av feil, vil forbindelsen automatisk opprettholdes via den andre. Den mest vanlige årsaken til at en basestasjon faller ut er strømbrudd, men basestasjonene er utstyrt med nødstrøm så de kan holde det gående en del timer. Men, det finnes jo ikke noe teknisk utstyr som er ufeilbarlig, sier Lyngstøl.

Hva med fremtiden?
- Selv om nødnettet nå er satt i drift etter de store investeringene, må vi begynne å se fremover sier Lyngstøl. For de kommersielle mobilnettene har jo den ene generasjonens nett etterfulgt den andre (NMT, GSM, 3G, 4G osv?). Så lang tid som det har tatt med å få bygd ut det nåværende nødnettet, må vi allerede nå sette i gang å planlegge neste generasjons nødnett avslutter Tor Helge Lyngstøl