Annonse
Umid Ahmad, Internasjonalansvarlig, AUF i Østfold

Debatt: Verden er urettferdig

Verden er ikke fattig; den er urettferdig. Vi mangler ikke ressurser; de er grovt ujevnt fordelt.

Annonse
Sarpsborg24

 

De ti prosent rikeste av menneskene i verden, eier så mye som 89 (!) prosent av verdens ressurser. Tygg litt på den. For fire år siden - i 2013 - var det ”bare” 83 prosent, og man ser dermed en hurtig og urovekkende utvikling. Faktisk er den økende forskjellen mellom fattig og rik den mest kritiske trusselen verden må håndtere de neste ti årene, ifølge Verdens økonomiske forum. Jøss, kan man tenke, når vi vet at klimatrusselen også henger over oss, og alvoret som følger med dét.
 
Det er ikke til å stikke under en stol at den globale trenden med økende ulikhet ikke er et resultat av tilfeldigheter, men av en villet politikk fra de på toppen, der de på bunnen av rangstigen har liten eller ingen bestemmelsesrett over prosesser som har dramatiske konsekvenser for eget liv.

Av: Umid Ahmad, Internasjonalansvarlig, AUF i Østfold

”Ideologien” bak denne politikken er en grunnleggende mangel på solidaritet fra vinnerne på toppen, og resultatet er en verdensstruktur som langt på vei rettferdiggjør at noen tjener seg rik på andres fattigdom.

Dette mener vi i AUF er feil; det foreligger et enormt ansvar på de rikeste landene for å rette opp i skjevhetene. Og på samme måte som økonomisk og sosial ulikhet er resultat av en villet politikk, kan det bare bekjempes gjennom politisk vilje. Det er her våre folkevalgte politikere må gjøre mer.

Å bygge en skole kan bidra positivt i et lokalsamfunn som trenger det, men det endrer ikke på de overordnede strukturene som gjør at det lokalsamfunnet hele tiden blir taperen i den store kampen om ressursene.

Når folk i Gaza trenger nødhjelp – til tross for at de har rike fiskeressurser og gode forhold for jordbruk - er det strukturene i verden som er feil. For å bekjempe fattigdommen må Israels okkupasjon opphøre.

Det er mer bærekraftig å støtte opp om fagforeninger som krever bedre arbeidsforhold og ei lønn å leve av i Bangladesh, enn å bruke de samme pengene på å gi fabrikkarbeidere én-gangs tjenester, som ikke rokker ved strukturene.

AUF etterlyser en større bevissthet rundt de faktiske strukturelle og systembaserte årsakene til ulikheten i verden. Gapet må tettes, og det er på høy tid at det snakkes om ved bordet.  

I Norge har vi en lang tradisjon for fokus på fellesskapsløsninger gjennom en solidarisk og bevisst skattepolitikk. Om vi har disse erfaringene med oss og fremst i panna også når vi samhandler utenfor Norges grenser, vil det oppfordre og bidra til en fordelingspolitikk som kommer det brede lag av befolkningen til gode. Dette må være målet for norsk utviklingspolitikk ute i verden.

Annonse