Debatt: - Solberg feilinformerer om bystyret og jernbane

Av: Sindre Martinsen-Evje (Ap), ordfører Sarpsborg

KrF-gruppeleder Ståle Solberg feilinformerer bystyrets medlemmer og Sarpsborgs befolkning om beslutningsprosessen for ny jernbane gjennom Sarpsborg.

Jeg har i egenskap av å være ordfører gjentatte ganger forsøkt å forklare Solberg hva som er bystyrets og kommunens rolle i jernbaneutbyggingen, og hva som er statens og Jernbaneverkets rolle. Solberg viser absolutt ingen vilje til å legge denne informasjonen til grunn for sitt arbeid med å få lagt alt av jernbaneutbygging utenom Sarpsborg kommune. Jeg har ingen tro på at Solberg vil endre sin argumentasjon ut fra det jeg skriver her, men jeg synes det er viktig å informere de innbyggere i Sarpsborg som er engasjert i jernbanesaken om hva som er realitetene.

I et innlegg publisert i SA 15. desember skriver Ståle Solberg: «Bystyret har også blitt villedet angående den beslutningsmyndighet bystyret har. Noen tror det er Jernbaneverket eller Fylkestinget som bestemmer traseen. Jernbaneverket hevder at Konsept Ø4B er besluttet av Stortinget (jf. Innspill til Planprogram. Det er Sarpsborg bystyre som, ifølge plan- og bygningsloven, bestemmer traseen».

Les også: Ståle Solbergs innlegg

Dette er feil. Staten ved Jernbaneverket er byggherre. Kommunen ved bystyret er planmyndighet. Skal det bli bygd jernbane, må byggherre og planmyndighet komme til enighet. Da går det ikke an å si at bystyret bestemmer traseen.

Jeg skal forsøke å forklare forholdet mellom byggherre og planmyndighet med et annet eksempel: Dersom en person eier en tomt i Sarpsborg kommune, er det da kommunen som bestemmer at noe skal bygges der og hva som skal bygges? Nei, slik er det ikke. Det er tomteeieren, altså byggherren, som bestemmer om det skal bygges noe. Dersom tomteeieren vil bygge, må han søke kommunen som plan- og byggesaksmyndighet om tillatelse til å bygge det han ønsker. Kommunen kan, dersom det foreligger saklige grunner, avslå søknaden. Eventuelt kan kommunen kreve konkrete endringer eller sette betingelser for byggearbeidene. Det blir da opp til byggherren om han vil bygge ut fra disse endringene eller betingelsene, eller om han vil la være å bygge. Kommunen har ingen mulighet til å pålegge byggherren å bygge noe helt annet enn det byggherren ønsker.

Slik er også forholdet mellom kommunen ved bystyret og Jernbaneverket i spørsmålet om InterCity-utbygging gjennom Østfold. Jernbaneverket som byggherre ønsker ikke å bygge en jernbane med en stasjon på Rolvsøy, ei heller bygge jernbane direkte fra Råde til Sarpsborg. Da kan ikke bystyret pålegge Jernbaneverket å gjøre det. For det er ikke slik som Solberg hevdet i sin siste av mange interpellasjoner om temaet i bystyret, at Jernbaneverket jobber på oppdrag fra bystyret. Jernbaneverkets oppdragsgiver er staten ved Samferdselsdepartementet.
Som ordfører, i Sarpsborg kunne jeg selvsagt ønske at det var Sarpsborg bystyre alene som bestemte både hvor jernbanetraseen gjennom Østfold skal gå og mye annet. Det hadde sikkert også vært populært hos Sarpsborgs befolkning. Men jeg må være så sannferdig som mulig i min beskrivelse av hvilken myndighet bystyret faktisk har.

Solbergs grunnleggende misforståelse av kommunens og bystyrets rolle, fører i neste omgang til at han trekker den ene feilslutningen etter den andre.

En av feilslutningene Solberg er at Rolvsøy-alternativet ble valgt bort fordi noen hadde signalisert dette til Jernbaneverket i forkant av deres mulighetsstudie i 2011 og konseptvalgutredningen i 2012. Av konseptvalgutredningen framgår det krystallklart at Jernbaneverket, som er byggherre for jernbanen og med det er i sin fulle rett til å velge bort alternativer som ikke er gode nok, vraket Rolvsøy-alternativet fordi det var en for dårlig løsning. Dette står i konseptvalgutredningen:  «Konseptet oppfyller det absolutte kravet stilt til tiltaket, men kommer på grunn av det reduserte regionale tilbudet til stasjonene noe dårligere ut enn konseptene ØB 4B og ØB 4F. Det gir ikke et fullgodt tilbud for de tunge markedene i Fredrikstad og Sarpsborg, og oppfyller heller ikke kravet knyttet til effektivitet – kort overgangstid mellom transportmidler i sentralt lokaliserte trafikknutepunkt. Konseptet vurderes som en langt dårligere løsning enn konseptene ØB 4B og ØB 4F og anbefales derfor ikke videreført.»

Bystyret behandlet i 2012 sak om konseptvalgutredning, men da som høringsinstans og ikke planmyndighet. Staten har så tatt sin beslutning om hvilken jernbaneløsning det skal jobbes videre med, og Jernbaneverket har igangsatt et planarbeid med grunnlag i denne beslutningen.
Utbygging av jernbane gjennom Sarpsborg er en svært omstridt og vanskelig sak for Sarpsborg bystyre. Jeg innser at det er risiko for at bystyret, i egenskap av rollen som planmyndighet, vil si nei til den jernbaneutbyggingen som byggherren Jernbaneverket ønsker seg. Det må jeg respektere. Men det er viktig for meg at bystyret gjør det på riktig grunnlag. Bystyret må være innforstått med at det med stor sannsynlighet vil medføre at det ikke kommer noe nytt dobbeltspor gjennom Sarpsborg i denne omgang, men at utbyggingen stopper i Fredrikstad. Videre må bystyret være klar over at langvarig usikkerhet rundt jernbaneutbyggingen også er svært problematisk for det videre arbeidet med en ny veibru over Sarpsfossen. Og bystyret må for all del ikke basere sin beslutning på en villfarelse om at kommunen kan pålegge Jernbaneverket å planlegge eller bygge en jernbane som Jernbaneverket selv ikke vil ha.

Dette betyr på ingen måte at Sarpsborg kommune skal godta alt Jernbaneverket som byggherre ber om.  Tvert imot ønsker jeg at bystyret skal bruke sin rolle som planmyndighet til å få en så god jernbaneløsning som mulig gjennom Sarpsborg. Jeg vil at bystyret skal stille klare krav om at jernbanen skal medføre minst mulig barrierer i byen vår, herunder at eksisterende spor skal bort når et nytt er klart til bruk. Jeg vil at bystyret skal stille krav om at kulturminnene våre blir ivaretatt på best mulig måte.  Men jeg ønsker at Sarpsborg skal bli en by med en moderne jernbane, og at det planarbeidet som nå er igangsatt skal videreføres.