Sarpsborg

Bybrannene har preget Østfold

«Ikke siden Ålesund brant», sier mange når de skal uttrykke noe som skjedde for lenge siden. Men vi kunne like godt ha byttet ut Ålesund med en av Østfoldbyene.

Av Paul Norberg

For bybranner er en viktig del av utviklingen til både Sarpsborg, Halden, Moss og Fredrikstad. Tragedier når de rammer, men også sentrale i videreutviklingen av bysamfunnene. I perioden 1624 til 1915 er det registrert 25 store branner, som blir omtalt som bybranner, i de fire Østfoldbyene.

Men siden vi startet med Ålesund, så er det kanskje på sin plass å nevne at uttrykket "da Ålesund brant" henspiller på bybrannen som brøt ut 23. januar 1904. 850 hus lå i aske etter brannen, og nærmere 12.000 mennesker ble husløse. Én person omkom. Det er ikke uten grunn at Ålesundbrannen er noe mer kjent i Norge enn de fleste andre bybrannene.

Men så var det Østfold da, og vi begynner med Sarpsborg.

Byen ble så godt som totalt utryddet i 1567. Da var det krig, svenske soldater satte fyr på byen og da oppbyggingen startet igjen, ble byen flyttet noen kilometer nærmere Glommas munning.

Den neste store brannen i Sarpsborg brøt ut 18. august 1857. Den startet i Glengsgata og trakk seg oppover St. Marie gate og et stykke østover. Dette var et gammelt strøk med lite verdifull bebyggelse, men skadeomfanget var likevel stort, beregnet til 60.000 spesidaler; et betydelig beløp i 1857.

Den største brannkatastrofen rammet Sarpsborg 7. mai 1861. En ny kirke brant ned, rådhuset og andre sentrale deler av byens sentrum fikk omfattende skader. Brannen oppsto i et kvistværelse hos tidligere fyrdirektør og ordfører, daværende tollinspektør Arntzen i tømmermester Reuters gård.

Byen fikk hjelp fra Fredrikstad brannvesen og fra garnisonen der i tillegg til mannskaper og brannsprøyte fra Hafslund-godset. Hele 46 hus ble totalskadd i denne bybrannen.

###

Bybrannen i Sarpsborg i 1902. Foto: Sarposborg bibliotek

De tre neste storbrannene i Sarpsborg skjedde i 1890, 1892 og 1902. I 1890 brant 29 hus ned og 200 mennesker ble husløse. Brannårsaken var barns lek med fyrstikker.

I 1892 startet i brannen i Sarpsborg Farvehandel i Glengsgata. Denne gang brant 21 gårder ned til grunnen. Og i mai 1902 oppsto enda en brann av dimensjoner i Sarpsborg. Da ble ti bygninger omgjort til hauger av aske.

I Moss førte en brann i 1808 til at byen endret karakter.

Området omkring torget og Kongens gate mot Mossefossen brant ned, og 22 gårder strøk med. To av bygningene ved torget, som på den tida ble kalt Christian Augusts torv, er gjenoppbygget etter denne bybrannen, blant annet Huitfeldgården.

###

Den 6. juli 1881 smalt det i brannkanonene på brannstasjonen og brannvakten på Bjerget igjen. Brannen begynte i Bryggeriets gård. Den ble reddet, men brannen sprang over Kongens gate og tok med seg bygningene på Søndre Bjerg og begge sider av Kongens gate sørover helt opp til dagens Klostergate. I alt 39 gårder strøk med.

I min byhistoriske artikkel 19. september i år, skrev jeg om Karl XIIs krigshandlinger i Moss og Halden i 1716 og 1718.

I Halden førte 1716-krigen også til en voldsom bybrann. Det skjedde med fullt overlegg. Da de svenske styrkene inntok Fredrikshald, tente byborgerne fyr på sin egen by.

Da måtte svenskene gi opp angrepet på Fredriksten festning, og etter hvert også hele felttoget i Norge.

###

Krigshandlingene med Karl XII førte blant annet til en bybrann i 1716. Ill: Østfoldmuseene

Også en annen stor bybrann i Halden har et litt annet preg enn bybrannene i andre byene.

Bakeriet Brød & Vann ble etablert på Torget i Halden i 2013, og på sine nettsider forteller de historien om et bestialsk drap og en påsatt brann.

Historien går tilbake til 1855 da bakemester Løken drev et bakeri. 26. januar 1855 oppsto det en brann som antente alle bygningene som vendte ut mot torget.

Det var flere tegn på at ilden var påsatt. Oppklaringen kom da politibetjent Reinholt ble stoppet på bybrua av Adolf Jacobsen, læregutten til bakermester Løken.

Læregutten ba politimannen bli med til mesterens bolig, da han var redd for at Løken hadde tatt livet av seg. I leiligheten fant Reinholt bakermesteren liggende i senga, blodig og med et fryktelig sår over venstre øye.

Han levde fortsatt, men døde på Ebenezer sykehus noen dager etter. Lærlingen ble nå forhørt, og hans forklaring var så mistenkelig at han ble arrestert. I leiligheten til bakermester Løken fant politiet en blodplettet øks som var gjemt i ovnen, og ellers hopet bevisene seg opp i en slik grad at gutten til slutt måtte tilstå at han både hadde påsatt brannen ved torget, og myrdet mesteren sin med et øksehogg.

Adolf Jacobsen ønsket å komme seg unna læren og dra til sjøs.

###

Kommandanten i Gamlebyen i Fredrikstad i 1764  var Wilhelm de Ulrichsdal

Fredrikstad er den Østfoldbyen som har vært mest utsatt for bybranner.

Det begynte i 1624, da søndre del av byen brant ned. I 1653 var det nordre del av byen som ble rammet. Og i 1672 ble hele byen nedbrent.

I år 1700 var det bare kirken, hospitalet og noen militære bygninger som sto igjen. Og i 1717 ble enkelte militære bygninger og 15–20 sivile hus sør i byen reddet.

Bybrannen i 1764 var den siste totale bybrannen som ødela all sivil bebyggelse i Gamlebyen. Både byens rådhus, kirken, hospitalet og kommandantgården lå i aske. Det gjorde også de grunnmurede infanterikasernene ved Færgeporten og alle kjøpmennenes sjøboder ut mot elva.

Vinhandler Lorentz Koch, som eide sju gårder i byen og bodde på hjørnet av Torvgaten/Toldbodgaten, var den som mistet mest. Tapene hans ble beregnet til 20.000 riksdaler. Han døde kun en måned etter brannen bare 58 år gammel, og mente brannen hadde vært Guds straffedom.

I 1836 ble totalt 46 bygårder i Fredrikstad ødelagt i en ny storbrann. Men den var likevel ikke så ødeleggende som brannen i 1764.

Mer fra Dagsavisen