Det viser en fersk undersøkelse om bruk av Wikipedia i videregående skole.
- Selv om elevene er godt kjent med at Wikipedia innebærer en viss mangel på pålitelighet og fare for feilinformasjon, er det en sjanse de mer enn gjerne tar, sier forsker Marte Blikstad-Balas ved Institutt for Lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo.
Liker Wiki
Hun står bak spørreundersøkelsen blant et utvalg på 168 elever som i vår gikk sisteåret på studieforberedende utdanningsprogram ved åtte videregående skoler i Oslo og Akershus. Elevenes svar gir et godt innblikk i hvordan elevene bruker internett i skolesammenheng, og hvilke holdninger de har:
Søker på ord: Hele 85 prosent av elevene sier at de ofte eller nesten alltid skriver et søkeord i Google og får opp en link som tar dem videre til Wikipedia når de søker informasjon på nett.
Mislikt av lærerne: Så godt som alle elevene sier informasjonen på Wikipedia kan være feil fordi hvem som helst kan redigere den. Tre av fire mener norsklæreren misliker at de bruker Wikipedia for å løse skoleoppgaver.
Kildekritikk: Likevel sier åtte av ti elever at de liker å bruke Wikipedia til skolearbeid. Et stort flertall hevder de sjekker om informasjonen er korrekt.
- Enkelte elever ser ut til å mene at Wikipedias omdømmeproblemer, spesielt blant lærere, er et større problem enn sjansen for å bli feilinformert. Muligheten for å søke lett, kjapt og enkelt gjør at elevene ser gjennom fingrene med ulempene, sier Blikstad-Balas.
Kjapt og greit
Ane Marte Stein (18) og Line Mathiesen (17) går i tredje klasse på medielinja ved Lillestrøm videregående skole. De er begge innom Wikipedia med jevne mellomrom, men er klare på at Wikipedia som eneste kilde i skolearbeid, ikke er godt nok.
- Wikipedia er greit når du bare skal ha kjappe fakta. Når du skal presentere et emne, trenger du flere kilder, sier Stein.
Ifølge jentene brukes Wikipedia mye for å få unna små oppgaver. Det kan ha noen litt kjedelige konsekvenser: For eksempel at fem elevpresentasjoner på rad plutselig blir helt like. Noen går også i klassekameratenes felle ved at de oppgir fakta som medelever har endret på Wikipedia rett før en framføring.
- Hvem som helst kan jo skrive der. Første gang jeg hørte om det, tenkte jeg at det var så enkelt at det ikke kan være 100 prosent riktig, sier Mathiesen.
Stein forteller at hun alltid sjekker andre kilder. Men Mathiesen innrømmer at det kan være lett å falle for fristelsen:
- Jeg har jo brukt Wikipedia selv. Særlig når det er noe jeg har null interesse av. Av og til vil man bare få arbeidet unna, sier hun.
Bedre enn boka
Når elevene i undersøkelsen får peke på fordelen ved å bruke Wikipedia, er det mange som sammenligner nettstedet med lærebøkene.
Medielærer Dagfinn Tvedt skjønner godt denne sammenligningen. Han har skrevet lærebøker i mediedesign og levende bilder, og tror Wikipedias store fordel er at stoffet er lett tilgjengelig.
- Brukervennligheten er bedre på en elektronisk tekst. Derfor forsøker vi å få en del lærebøker over på elektronisk plattform også, sier han.
- I tillegg dekker Wikipedia hele spennet. Du har jo alt på ett sted. Men det trengs kildekritikk, formaner han.
samfunn@dagsavisen.no
