I sin tre timer lange samtale med 22. juli-kommisjonen den 8. juni i år blir justisminister Grete Faremo bedt om å si noe om politiets læringskultur. Kommisjonens intervjuer med statsrådene ble først hemmeligholdt, men ble frigitt av regjeringen før helgen.
I det 17 siders referatet framgår det at Faremo har utfordret politidirektør Øystein Mæland til å gå på talentjakt og bedt ham utvikle flere ledere.
- Det ligger mellom linjene at jeg ønsker en sterkere lederutvikling og kompetanseheving, forklarte Faremo til kommisjonen.
Politikarrieren slutt
Men den 16. august i år var det brått slutt for Mælands korte karriere som politidirektør. Etter at 22. juli-kommisjonen hadde kritisert beredskapen i politi, direktorat og departement sønder og sammen, fortatte Mæland å forsvare politiets innsats. Det førte til at en rekke stemmer krevde hans avgang. Mæland svarte på kritikken med å innkalle landets 27 politimestre til en hastesamling, og fikk deres fulle støtte.
Men justisminister Faremo ville på dette tidspunktet ikke svare på om hun fortsatt hadde tillit til sin politidirektør. I direktesendt TV samme kveld ble det kjent at Faremo hadde bedt departementets lovavdeling vurdere om hun var inhabil i forhold til Mælands ansettelsesforhold, noe hun ikke hadde sjekket ut tidligere. Nyheten om Faremos inhabilitet ble kjent på 21-nyhetene. En halv time seinere kunngjorde hun på direktesendt TV at Mæland hadde trukket seg med øyeblikkelig virkning.
Mæland, som var blitt utpekt til å rekruttere ledertalenter i egne rekker, kunne ikke fungere som politidirektør med en inhabil minister som heller ikke ville flagge om han hadde hennes tillit. Uten ryggdekning fra justisministeren hadde ikke Mæland annet valg enn å gå av.
- Tillit fra justisministeren er selvsagt avgjørende for at jeg kan bli værende i min stilling. Når statsråden og andre politikere ikke utvetydig har kunnet klargjøre dette, gjør det det umulig for meg å gå videre med dette arbeidet. Jeg har derfor besluttet å trekke meg fra min stilling, skrev Mæland i en pressemelding.
Nå får denne avskjeden et økonomisk etterspill. I går ble det gjennom VG kjent at Mæland krever en million kroner i etterlønn, for å måtte gå av før åremålsstillingen på 5 år var over.
Pappaperm
Mæland hadde kun vært politidirektør i få dager den 22. juli, og kan vanskelig lastes personlig for den dårlige terrorberedskapen. Han ble likevel kritisert for sin ukritiske støtte til politiets egenevaluering, som kom i vår, der politiet frikjente sin egen innsats 22. juli. Han har også fått kritikk for å ha vist dårlig dømmekraft da han tok fem måneder pappaperm under politietatens største krise.
«Mæland har rett i at et barn ikke kan avbestilles, men det er heller ingen menneskerett å være politidirektør i en livsfase hvor man ikke kan gjøre jobben,» skrev Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum.
Allerede dagen etter Mælands avgang, den 17. august, ble Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård utnevnt til midlertidig politidirektør fram til 31. desember. Humlegård har fått frie tøyler og de ressursene han trenger til å rekruttere nye ledertalenter i Politidirektoratet. Fra dag én varslet han full opprydding og ny toppledelse i Politidirektoratet - et prosjektorientert arbeid med eksterne ressurser.
nina.johnsrud@dagsavisen.no
